Heidi Nordby Lunde (H) svarer Arild Grande (AP):

- Kampen mot arbeidsplassene

- Påstanden fra Arbeiderpartiets Arild Grande om at regjeringa svikter i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet tåler neppe en faktasjekk, svarer Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre på Arild Grandes (AP) utspill.
Leserinnlegg

I det store og hele er norsk arbeidsliv ryddig, trygt og godt regulert, men det har likevel vært en utvikling av arbeidslivskriminalitet som har gjort at vi har trappet opp kampen mot organisert kriminalitet de fem siste årene.


Arild Grande, arbeidslivspolitisk talsperson, Arbeiderpartiet:

- Regjeringen svikter i kampen for et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv

Arild Grande, arbeidslivspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener regjeringen ikke tar omfanget av kriminaltet i arbeidslivet på alvor.

 

Blant annet har vi gått fra null til syv sentre mot arbeidslivskriminalitet siden Solberg-regjeringa tok over i 2013, og allerede i 2016 ble 3.200 virksomheter kontrollert, dobbelt så mange som året før, og 254 kriminelle nettverk er avslørt.

- Innført strengere straffer og høyere bøter

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet fremlagt allerede høsten 2015 og revidert i samarbeid med partene i arbeidslivet hver 6. måned. Det er innført strengere straffer og høyere bøter for de som bryter lover og regler.

Arbeidstilsynets mulighet til å bøtelegge har blitt utvidet, og regjeringen har innført krav om lærlinger på alle bygg- og anleggsprosjekter og tjenester det offentlige betaler for. Det siste førte til jubel i LO.

Jobber med lovendring

Nå jobber regjeringen både med en lovendring som innebærer at ansatte i NAV gis unntak fra taushetsplikten overfor andre offentlige myndigheter.

Arbeidstilsynet har både blitt styrket med flere ressurser, økt antall uanmeldte kontroller og fått flere samordnede tilsyn mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten, NAV og andre relevante myndigheter.

Regjeringen har økt strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, samt innført medvirkningsansvar for brudd på allmenngjøringsloven. Fra 1. januar 2017 ble regelverket for offentlige anskaffelser strammet inn med strengere krav til bestillere og leverandører.

- Inviterer til en felles kamp

Det er nå også et tettere samarbeid over grensene. Arbeidstilsynet har blant annet inngått samarbeid med tilsvarende tilsyn i en rekke land, deriblant Latvia, Bulgaria og Polen.

I tillegg har statsministeren tatt et initiativ mot EU der hun inviterer til felles kamp mot grenseoverskridende kriminalitet, og EU selv har et nytt arbeidslivsbyrå på trappene nettopp for å gripe tak i dette – noe Ap har varslet at de kan komme til å stemme mot.

- Har løpt etter regjeringens arbeid

Høyre er for å oppdatere lover og reguleringer, nettopp for å tilpasse det til det nye arbeidslivet. Arbeiderpartiet har det siste året løpt etter regjeringens arbeid, og lagt frem forslag i Stortinget først når regjeringen har lagt ut sine anbefalinger på høring. Dette gjelder i alt fra renholdsforskriften til saken om nye reguleringer rundt innleie.

Fast ansettelse i hel stilling skal fortsatt være hovedregelen i et ryddig og godt regulert norsk arbeidsliv. Men det er forskjell på det og å gå til kamp mot enkeltbransjer som risikerer å kveles under urimelige nye krav og reguleringer ført i pennen av Rødt og adoptert av det nye Arbeiderpartiet, som i franchise-saken.

Høyre er også mot å innføre kollektiv søksmålsrett, fordi det er et brudd på sivilrettslige prinsipper om at den enkelte skal samtykke til at egen sak reises. Så det er riktig som Arild Grande skriver, nemlig at regjeringspartiene stemmer ned Arbeiderpartiets forslag.

Deres varslede opprydningsaksjon i arbeidslivet minner mistenkelig mer om en innstrammingsaksjon for privat næringsliv som setter norske arbeidsplasser i fare.