Det er vanskelig å skifte mening. Særlig i politikken. Men noen ganger er det nødvendig. Og nå gjør vi det - i LoVeSe-saken.
Vi gjør det fordi vi mener petroleumstilnærmingen står i veien for annen langsiktig og bærekraftig verdiskaping i dette fantastiske og ressursrike området. Vi gjør det fordi vi mener petroleumsnæringen har ei framtid i Norge uten å være inne i den mest ressursrike og betydningsfulle delen av norskekysten.
Vårt standpunkt har trengt modningstid. Vi har vært forsiktige tilhengere av utbygging i dette området, riktignok med et klart forbehold om at konsekvensutredningen må gjennomføres og at det måtte være faglig forsvarlig å sette i gang. Vi har vært opptatte av viktige og saklige argumenter om utvikling av flere arbeidsplasser i vår region. Vi har altså vært tilhengere av skrittvis og kunnskapsbasert tilnærming til aktivitet i områdene.
Vi snur fordi vi er kommet til at Norge har råd til å la være å ta dette området i bruk til petroleumsaktivitet. Men det er også en sak som har skygget for viktige debatter om utviklinga og forvaltninga av alle de andre ressursene i det samme området.
Realiteten er at det ikke vil være et politisk rom for å åpne disse områdene for petroleumsvirksomhet, uavhengig av hvem som styrer landet.
En av våre viktige oppgaver er å ha blikket rettet mot framtida og hvordan vi skal skape et godt samfunn også for alle som kommer etter oss. Hvordan vi skaper arbeidsplasser og hvordan vi bygger bærekraftige byer og lokalsamfunn i en stadig mer internasjonalt aktuell region. Jo mer vi har jobbet med disse spørsmålene, jo mer overbevist er vi om at vi må skape et rom for å utvikle det potensialet som fiskeriene og sjømatproduksjonen i disse områdene gir oss.
Bodø kommune er en av Nordlands største sjømatkommuner målt i sysselsetting. Både tradisjonelt fiskeri, havbruk og videreforedling gir arbeid til mange. I tillegg kommer leverandørindustrien, kunnskapsmiljøene og andre tjenester knyttet til sjømatproduksjon. Dette er en mulighet som vi er avhengige av å utvikle videre. I Bodø kommune har vi vedtatt en innovasjonsstrategi der marine næringer er ett av fire satsingsområder hvor vi ser store muligheter for å utvikle mange nye arbeidsplasser i framtida.
I en verden hvor vi blir stadig flere mennesker og hvor mer mat må produseres og høstes fra havet har vi det aller beste utgangspunktet for å være et globalt nav for fiskeri og sjømatproduksjon nettopp her. Vi bor midt i verdens matfat.
Samtidig må spørsmålet om framtidas arbeidsplasser handle om alt det vi ikke vet noe om enda. Vi har en stor oppgave i å lede an i kunnskapsutviklinga om hva havet gir oss av muligheter i framtida. Derfor må det å skape arbeidsplasser også handle om kunnskapsutvikling, om forskning og om innovasjon knyttet til havets rike ressurser.
Tida er inne for å flytte politikken. Havområdene mellom Lofoten og Bodø er ressursrike, og de fornybare ressursene og fisken må ha forrang i framtida. Debatten om konsekvensutredning av LoVeSe er en debatt som har satt bremsene på for andre diskusjoner om de store mulighetene i vår region. Spørsmålet om disse ressursrike havområdene må i framtida handle mer om det vi skal drive med fremfor alt vi ikke skal drive med.
I Bodø har vi de beste forutsetninger for å være et nav i den arktiske regionen for verdens fiskeri og sjømat. Her møtes havn, flyplass, togstasjon og vei. Men enda viktigere: I denne regionen bor og arbeider mennesker som gjennom generasjoner har opparbeidet kunnskap om havet og fisken. De eldste boplassene i Bodø er mer enn 10.000 år gamle. Da som nå var det ressursene i havet som gjorde at folk slo seg ned her.
Å skape ny politikk handler nesten alltid om å endre mening. Tida er definitivt inne for å skape ny og framtidsretta politikk for ei bærekraftig utvikling av verdens matfat.