Høyre øker forskjellene på folk

Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartie.
Leserinnlegg

«Alle har jo fått en veldig vekst i inntektene og sin kjøpekraft,» sa nylig Høyres finanspolitiske talsperson i politisk kvarter. Tall fra SSB viser imidlertid at de 10 % laveste reallønningene i privat sektor har blitt lavere på 10 år fra 2008. En betydelig gruppe i befolkningen har reelt fått redusert sine lønninger. Dette kan for eksempel være flere arbeidstakere innen renhold, bygg eller servering som gjør viktig arbeid for at samfunnet skal fungere, og at vi alle skal ha gode liv i Norge.

Konfrontert med virkeligheten forsøker høyreregjeringen å snakke seg bort med vage formuleringer. De markedsliberalistiske høyrepartiene har gjerne som strategi å gi inntrykk av at politikk for bedre fordeling ikke nytter. For dersom det sosiale demokratiet kobles ut, og samfunnsutviklingen og fordelingen overlates til markedet alene, kan de rikeste fortsette å bli enda rikere på bekostning av breie lag av befolkningen og familier. Hvis kunnskapen om at bedre fordeling kan styres demokratisk blir borte, slutter vi også å stille krav som vil forbedre landet vårt. Dermed er det også lett å slutte å stille høyrepartiene til ansvar når feil eller manglende politikk bidrar til at flere folk får det dårligere.

For det er Stortinget som Norges nasjonalforsamling som bestemmer hvordan arbeidsmiljøloven skal være. Det er Stortinget som demokratisk kan bestemme at alle skal ha rett til pensjon fra den første krona vi tjener, uansett hva vi jobber med. Og det er Stortinget som vedtar lover som støtter opp under at vi skal ha faste jobber i Norge og bli kvitt gammeldags, kortsiktig innleie av dårlig betalt arbeidskraft i hele landet vårt. Men disse sakene stemmer Høyre i mot. På samme måte som de stemt mot flere av Norgeshistoriens og Arbeiderpartiets avgjørende vedtak for velferdsstaten som arbeidsledighetstrygd, uføretrygd eller opprettelse av Statens lånekasse.

Vi vet stadig mer om at land med større økonomiske forskjeller gir dårligere helse, mer utrygghet og at skjevfordeling bidrar til at tillit i samfunnet smuldrer opp.  Det er derfor avgjørende med et oppgjør mot de økende forskjellene. Vi skal være et samfunn hvor alle har gode liv uansett hvor vi har vokst opp og hvilket yrke vi har. Vi kan bedre økonomien til en million nordmenn med pensjon fra første krone. Vi kan sørge for lover og felles investeringer for flere faste jobber og god fordeling. Det er politikken som avgjør. Norge er mulighetens land, og vi fortjener ledere som jobber for folk i hele landet vårt!