«Nye nedskjæringer i Sortlandsskolen, SFO og barnehager»

Johanne Jakobsen, Klubben v/Sortland barneskole, Utdanningsforbundet 

Leserinnlegg

Tidligere i høst ble det av flere politiske parti snakket så fint om å bygge nye skoler og store idrettsanlegg i Sortland kommune. Flere skoler skulle nedlegges på Hinnøya og kvaliteten i skolen skulle bli vesentlig forbedret.

Dette skapte mye frustrasjon og usikkerhet på skolene og i bygdene, visjoner og samhold ble satt på prøve og fremtiden så usikker ut. Da var det ikke mye snakk om dårlig økonomi og besparelser i kommunen. Nå er forslaget i kommunestyret at det er Holand og ungdomstrinnet ved Holmstad som skal legges ned fra skoleåret 2020/2021.

Man skulle tro at dette ville frigi noen midler til de andre skolene i form av flere lærere og større driftsbudsjett? Nei, det skjer dessverre ikke! det skal heller kuttes enda mer i skolene, SFO og i barnehagene. Det er foreslått i kommunestyret 07.11.2019 at det skal kuttes i skolene 4 millioner i året 2020 og 8 millioner i året 2021. Det er det spesialpedagogiske tilbudet til barna i barnehagen som er foreslått som nedtrekk, høyere pris på SFO, norskopplæringen til fremmedspråklige barn, og kutt i lærerstillinger.

Dette vil til slutt ramme alle barn og elever i Sortland kommune. Hvor ble det av diskusjonen om at skolen står foran en omfattende fornyelse med fokus på dybdelæring? Nye fag skal inn i skolen og skolen skal bli mer praktisk. Noen politiske parti nevnte tidligere i vår, at ny læreplan stiller krav til hvordan vi rigger skolene for fremtiden. For at skolene skal kunne rigges for fremtiden må det mennesker til, vi får ikke dybdelæring, og mer praktisk rettet undervisning uten at der er nok lærere med bred kompetanse og innsikt i pedagogiske arbeidsmetoder.

Ved at skolene nedbemannes blir det mindre antall voksne per barnegruppe, muligheten til å ta i bruk varierte arbeidsmetoder begrenses, elevene skal ivaretas faglig og sosialt. Sosial læring har fått større fokus, livsmestring, demokrati og menneskeverd skal prioriteres i fagfornyelsen. Elever har fått en såkalt «industriell» havregrøt i skolen, en kopp med varmt vann og havregryn som røres ut. Skolemat og erfaringer så langt er ikke bare positive. Den fører til mye jobb for lærerne, mye søppel, stress for både barn og voksne, mange barn som ikke liker, bruker av undervisningstid, nei, vi ønsker å fjerne gratis skolemat heller enn lærerressurser.

Ved noen skoler er det innført et såkalt tolærersystem som skulle gi større mulighet for pedagogisk oppfølging av den enkelte elev i klasserommet. Men når en lærer er borte, settes det ikke inn vikar og spesialundervisningen faller ut. Dette er noe som vi opplever skjer relativt ofte og vi mener at tolærersystem ikke skal erstatte spesialundervisning.

Man rekker ikke å hjelpe de elevene som trenger det og elevene får ikke den oppfølgingen de skal ha i skolen. Utfordringene og den dårlige samvittigheten hos de voksne på skolen blir bare større og større. Det blir bare flere og flere elever som sliter. Grensa er nådd for hvor langt vi kan strekke oss uten at det går utover det som er pedagogisk forsvarlig og trygt, barns psykiske helse skal også ivaretas.