«Problemstillinger rundt Sortland kommunes fastsetting av husleie i omsorgsboliger»

Rødt har innlevert interpellasjon til kommunestyret i Sortland
Leserinnlegg

Rødt har tidligere tatt opp problemstillinga rundt kommunens fastsetting av husleiesatser for kommunens omsorgsboliger. Bakgrunnen var opplysningene om at husleieutgiftene varierte temmelig mye fra det ene til det andre boligprosjektet. Særlig oppmerksomhet er det blitt på husleia i bokollektivet Kjempenhøy. Leilighetene her (sammen med annet prosjekt) har en særlig høy boutgift for beboerne, som blei ytterligere økt da den statlige bostøtta blei kraftig innstramma.

Rødt tok opp en del problemstillinger i en henvendelse til kommunedirektøren i juli 2019 og har fått svar på noe. Svarene og det som ikke blei besvart gjør det nødvendig for oss å følge opp. Driftsutvalget har også bedt om en redegjørelse om hvordan kommunen fastsetter husleia, uten at dette så langt er behandla. Politisk er det i gang en prosess med endring av den kommunale bostøtteordninga. Endelig vedtak er ikke gjort i den saka, men forslag til vedtak fra Driftsutvalget ser ut til å ha liten betydning for den enkeltes faktiske utgifter.

Etter Rødts mening er det flere forhold som trenger avklaringer. Vi bruker Kjempenhøy som eksempel på prinsipielle problemstillinger som gjelder kommunens forvaltning av omsorgsboligene. Kommunens framgangsmåte skiller seg for øvrig fra tilsvarende boliger som disponeres av Sortland Boligstiftelse.


1 Fordi Sortland kommune beregner beboernes utgifter ut fra kostnadene i hvert omsorgsboligprosjekt, fins det ingen utjevning verken knytta til husleiekostnader mellom de forskjellige prosjektene eller i kommunebudsjettet som heilhet. Kjempenhøy er beregna på unge beboere med medfødte store hjelpebehov, som forutsetter noen økte arealstørrelser enn andre ordinære boliger og også fellesareal. Med dagens husleieberegning, betyr det at den enkelte beboer får utgiftene for slik tilpasning direkte på sin husleieregning. Dette bryter etter Rødts mening med grunnleggende innretning i velferdsstaten slik vi vanligvis kjenner den. Slike særlige «ufrivillige» tilpasninger må bli fordelt og ofte dekket av ulike offentlige ordninger.

2 Kjempenhøyprosjektet koster kommunen under 15 mill. i lånopptak i perioden 2006- 2008. Med renter vil dette være nedbetalt på under 25 år (kanskje ganske lenge før), basert på gjennomsnittlig husleie fra de 7 leilighetene i perioden. Dette boligprosjektet har lengre levetid enn det. Slik husleieberegninga er satt opp, skal altså bygget være nedbetalt, men fortsatt kunne være tilgjengelig for videre drift. Rødt finner det urimelig at hele byggelånet skal belastes beboere de første 25 årene. Siden beboerne blir pålagt nedbetaling gjennom ei streng regulering av husleie på det spesifikke prosjektet ut fra kommunens utgifter, bør man kunne forvente at kommunen på sin side kan dokumentere nedbetaling og bruk av innbetalt husleie. Vi forutsetter at anlegget trenger vedlikehold og utbedring i perioden. En stor andel av dette forutsetter vi dekkes av beboernes faste innbetalinger av vedlikeholdsutgifter. Neste punkt tar dette opp.

3 Ved vår beregning av nedbetalingstida av byggelånet på 25 år, var beboernes faste årlige innbetalinger for vedlikehold (tidligere på kr. 300) nå kr. 400 pr. m2 leieareal, tatt ut. For en gjennomsnittlig leilighet i Kjempenhøy, vil ca. kr. 25 000 av total husleie pr. år, avsettes til vedlikehold. For de 7 leilighetene vil dette utgjøre ca. kr. 175 000. Og igjen: - siden kommunens beregning av beboernes utgifter er direkte forbundet med byggekostnader for anlegget, og nedbetaling over en relativt kort periode av byggets levetid, er det etter Rødts mening rimelig å kreve eget regnskap for hva innbetalinga av vedlikeholdsutgifter faktisk går til for det enkelte prosjekt. Så langt ser dette ikke ut til å være tilfellet. Det er grunn til å tro at det går inn i en stor pott der innbetalt andel ikke nødvendigvis går til det enkelte boliganlegget. Det er derfor nærliggende å hevde at mens den enkelte beboer nøye skal dekke minst alle faktiske utgifter med boligprosjektet, ser det ut til at kommunen på sin side fører «vedlikeholdsinntektene» inn i den store potten og vanskelig kan dokumentere bruken av disse.

Rødt reiser følgende problemstillinger til ordfører:

1 Hva mener ordfører om at personer med behov for særlige fysiske tilpasninger av leiligheter, ikke kommer under det offentliges og velferdsstaten mer universelle ordninger, men i stor grad må dekke dette av egen privatøkonomi?

2 Med ei beregning av nedbetalingstid av byggeinvesteringene kortere enn byggeprosjektets levetid, vil de som bebor utleieleilighetene de første årene betale ned investeringene. Det betyr etter våre beregninger at de betaler en høyere husleie enn nødvendig for å dekke kommunens kostnader over tid. Vil ordfører bidra til at dette vurderes på nytt, med sikte på å fordele nedbetalingene over lengre tid og dermed redusere dagens husleie? Eller ser ordfører andre muligheter for å dempe månedlig husleie, særlig for leiligheter med høye utgifter?

3 Vedlikeholdsutgiftene som skal dekkes av beboerne i omsorgsboligene er satt lik en norm fra Husbanken. Hva mener ordfører om at kommunen som mottaker av leieinntektene og ansvarlig for vedlikehold, må kunne dokumentere de faktiske vedlikeholdsbeløpene og vise hva disse har gått til i det enkelte prosjektet?