Kronikk

«Å være sammen med dyr»

Roser dugnadsånden: Lena Arntzen.  Foto: Privat

Mange sitter nok med et bilde av katter som selvstendige og uavhengige dyr, men det er ei sannhet med modifikasjoner.

Leserinnlegg

Det er for mange en naturlig del av livet og hverdagen, og viktig for mange.

Forskning viser at det gir helsegevinster både fysisk og psykisk å ha et dyr i familien man er knyttet til og viser omsorg for. Studier viser at omsorg for og tilstedeværelse av dyr i familien er gunstig for blodtrykk og lavere nivå av stresshormoner i kroppen. Kjæledyr i familien er bra for barns utvikling av empatiske ferdigheter og evne til å tolke kroppsspråk hos sine venner. Det er kanskje ikke så unaturlig ettersom kroppsspråk er en viktig del av dyrets kommunikasjon med eier.

Helt siden jeg var lita har jeg ønsket meg ei katt, men jeg var faktisk 39 år før jeg gikk til anskaffelse av ei. Jeg satt på Finn.no og så etter katter, og i all min overflatiskhet hadde jeg konkludert med at jeg ønsket meg ei langhåra, grå katt. Etter mye scrolling fant jeg en nydelig kattunge på Bjarkøya, og selgeren, som hadde mange kattunger hun skulle finne nye eiere til, bedyret at denne katten kom nok ganske sikkert til å bli ei langhåra grå katt. Det ble hun selvfølgelig ikke, og jeg vet jo nå at det overhodet ikke spiller noen rolle.

Pus har vært med oss over alt, til og med på ferie til Sverige. Ikke likte hun å kjøre bil, ble vettskremt av å komme til nye steder, mislikte sterkt å gå i bånd og ville helst oppholde seg under campingvogna. Ironisk nok havnet vi på en campingplass med to jålete Ragdolls i nabovogna. De var ute hele dagen i bånd, og eierne gikk lufteturer med disse flotte, veldresserte og velfriserte kattene flere ganger daglig. For vår del ble det en kort ferie og neste ferie var pus hjemme med kattepasser.

Pus har som katter flest sine særegenheter og prosedyrer. Vår pus sorterer under det jeg vil kalle ei tradisjonell «vinduskatt». Fra november til april er selve meningen med livet å sitte i vinduet og se ut, lenge. Hvilke refleksjoner som gjøres de timene som tilbringes i vinduet er vanskelig å si, men det er koselig å komme hjem fra jobb, se pus sitte i vinduet, og deretter bli møtt av henne i gangen når man kommer inn ytterdøra.

Før jeg fikk katt hadde jeg lest at katter fint kunne klare seg på tørrfor, og satte pris på å få tørrfor. Det passet meg godt, for jeg syntes ikke at våtfor og kattemat på boks luktet så veldig godt og det var greit å slippe bokser og søl. For å gjøre en lang historie kort så får pus våtfor hver dag nå, og fikk det inntil nylig servert i noen søte dessertskåler jeg har arva fra bestemor. Det ble det brått slutt på når mamma gjorde en skarp observasjon under et middagsbesøk, og lurte på om jeg virkelig ikke hadde noe enda mer verdifullt å servere kattemat i. Men bare så det er sagt, de passet veldig godt til pus sånn høyde og størrelsesmessig.

Under korona og hjemmekontor har jeg og pus knyttet nye bånd. Hun har ikke vært vant til å ha en tjener tilgjengelig hele døgnet, så morgentimene på hjemmekontoret har vært preget av avbrytelser, utålmodige blikk, skraping på dør og i ekstreme tilfeller av utålmodighet også noe «mjau». Etter hvert lærte jeg at jeg å lukke pus ut i gangen under teams-møter.

Men det å ha et kjæledyr folkens, eller familievenn som det også kalles, er en berikelse. Jeg elsker alle pus sine særegenheter. For meg er det nesten litt sjarmerende at hun på forutsigbart vis alltid ligger på dyna i senga vår dersom vi har glemt å lukke soveromsdøra. Det er hennes absolutte foretrukne (og ulovlige) sted på jorda.

Mange sitter nok med et bilde av katter som selvstendige og uavhengige dyr, men det er ei sannhet med modifikasjoner. Katter har i likhet med de fleste andre dyr, sosiale behov. De trenger din oppmerksomhet, pelsstell, vaksiner og de trenger å steriliseres. Altfor mange små kattunger blir født ute av hjemløse kattemødre under kummerlige forhold. De får det tøft, og de fleste overlever ikke vinteren.

I dette perspektivet gjør dyrebeskyttelsen i Lofoten og Vesterålen en helt uvurderlig jobb i forhold til å få hentet inn katter som lever ute og trenger et varmt hjem. Jeg vil avslutte med å oppfordre alle dyreeiere å fortsette å kose seg med sine små og store familievenner. Og så håper jeg at katteeiere har kjent seg igjen i en katteeiers hverdag.