Fæsterålens «husband» har fortsatt taket på publikum

Loveshack er sannsynligvis landets mest populære og etterspurte coverband. Etter den femte Fæsterålsopptredenen på rappen fredag, er det ikke tvil om at bandet fortsatt treffer med sine mange 80-tallshiter, men etter hvert blir det litt for mange av dem.

4

Loveshack

Den tunge og tøffe bassintroen på «Livin on a Prayer»

Da publikum skulle fake begeistring for bandets egenkomponerte låt

Nyheter

Vokalist Svein Finneide og resten av bandet vet eksakt hva fæsterålspublikummet vil ha. Det skulle bare mangle, siden de nesten er for veteraner å regne i festivalens fem år lange historie.

Etter en litt middelmådig åpning av Frankie Goes to Hollywoods «Relax», etterfulgt av heite retrolåter som blant andre «Get Out of My Dreams» og «Get Into My Car», begynte publikum å komme på gli.

Først på Depeche Modes episke «Personal Jesus», våkner store deler av de tilstedeværende, og flere bevegede seg frem mot scenen for å på ymse vis være med på moroa. Og når musikerne en stund senere smelte i gang den røffe balladen «Blaze of Glory», var stemningen satt for alvor.

Å anmelde coverband kan være utfordrende siden de spiller andres, og vanligvis velkjente, låter. Da skal det noe til å toppe originalen. Nå skal det sies at Loveschak også fremførte en egen låt, uten at responsen steg i taket av den grunn. Men bandet er gode på det de gjør, og klarer å sette sitt eget særpreg på de fleste låtene. En Bond-Jovi medley var særlig kul og troverdig gjennomført, mens en tilsvarende medley med et knippe Queen-låter, ikke låt like bra.

Det må ha vært rart for Loveschak å gå på scenen så tidlig som de gjorde denne gangen, noe vokalist Finneide også gav uttrykk for bekymret bandet en smule i forkant. Bekymringene var ubegrunnet.

For Loveschack har alltid hatt godt grep på publikum under Fæsterålen, noe de hadde denne gangen også. Finneide, med sin småslentrende stil, denne gangen også med god hjelp av flere av bandmedlemmene, både flørtet og lekte med publikum.

Etter en periode der engasjementet falt litt, fikk konserten et voldsomt oppsving de siste 15-20 minuttene. Da pøste nemlig Loveschack på med en rekke hiter, i form av kjappe medleyer. Noen ganger gikk det litt for kjapt i svingene, før en låt ble overlappet av en annen. En råkul versjon av Iron Maidens «Over the Hill», for eksempel, fikk en litt for rask sorti.

Loveshack leverte nok en gang varene nok en gang under Fæsterålen. Det er ikke spesielt orginalt, men det svinger og det skaper stemning og får folket i feststemning. Akkurat der er det nok ikke mange festivalband som er bedre. Selv om stemningen står til en solid femmer, lander jeg på en solid firer for det musikalske innholdet denne gangen.


Loveshack skuffer ikke

Loveshack vart en stor suksess da de spilte på Sortland i fjor. Nå er de tilbake og har fått publikum til å riste løs.