Forsvarets langtidsplan:

Vil bruke 8,5 milliarder mindre enn forsvarssjefen og gir litt midler til vedlikehold på Andøya

Regjeringen vil i 2028 bruke 16,5 milliarder kroner mer på Forsvaret enn i dag. Det er 8,5 milliarder kroner mindre enn forsvarssjefens forslag.

Regjeringen stadfester nedleggelser på Andøya og i Bodø, men det prioriteres noe midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur etter at basene er lagt ned. 

Nyheter

Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la fredag formiddag fram Forsvarets langtidsplan. I planen legger regjeringen opp til at Forsvaret skal styrkes med 16,5 milliarder kroner de neste åtte årene. Under pressekonferansen viste deg seg at det ikke er lagt opp til noen økning de fire kommende årene.

Endret sikkerhetssituasjon

– Sikkerhetssituasjonen rundt oss har endret seg og vi ser økt stormakts-rivalisering og opprustning. Regjeringen prioriterer Forsvaret. Vi opererer mer og har et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Nå fortsetter vi satsingen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Regjeringen foreslår altså å styrke forsvarsbudsjettet slik at det brukes 16,5 milliarder kroner mer på forsvar i 2028 enn i dag. Det skal skje gjennom en gradvis økning av forsvarsbudsjettet. Den konkrete økningen fastsettes i de årlige budsjettprosessene.

Andøya og Bodø legges ned

Satsingen på nye kampfly, F-35, og nye overvåkingsfly med P8-Poseidon på Evenes, ligger fast. Ifølge langtidsplanen gjøres det tilpasninger i infrastrukturen på basene Ørland, Evenes, Bardufoss, Værnes og Rygge.

Vedtaket om å legge ned Andøya og Bodø ligger fast, men det prioriteres noe midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur etter at basene er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterknings-styrker, heter det i langtidsplanen.

Tre nye kystvaktfartøyer

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa under pressekonferansen i hovedstaden fredag, at Kystvakta skal få tre nye fartøyer, og forsette med til sammen 15 fartøyer i Kystvakta.

Bærekraftig forsvar

– Norge er et fellesskap. Sammen møter vi de utfordringene vi blir stilt overfor. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bygge et forsvar med styrket forsvarsevne og høyere beredskap. Et bærekraftig forsvar som kan møte sammensatte utfordringer og støtte samfunnet gjennom ulike kriser, sier statsminister Erna Solberg.

Forsvarsministeren kan opplyse at regjeringen i den kommende fireårsperioden fortsetter innfasingen av de nye F-35 kampflyene. Dagens flåte med P-3 Orion skal erstattes av P-8 Poseidon maritime patruljefly.

Regjeringen vil også styrke Luftforsvarets evne til beskyttelse. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende luft-trusselen. På kort sikt vil regjeringen derfor oppgradere luftvernsystemet NASAMS.

På lengre sikt planlegger regjeringen å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte denne trusselen.

Styrker Hæren i nord

– Hæren skal kunne ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon. Styrkingen av Brigade Nord øker Hærens evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass. Det vil også gjøre at vi kan øke Norges innsats i NATOs beredskapsinitiativ, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Regjeringen vil også anskaffe nye stridsvogner fra 2025, og fremskynde anskaffelsen av langtrekkende presisjonsvåpen til Hæren. Dette vil sørge for at Hæren får større ildkraft.

– Vi skal også fortsette oppbyggingen av Finnmark Landforsvar, slik at vi bidrar til å styrke det militære nærværet, kampkraften og utholdenheten i Finnmark, sier forsvarsministeren.

  • Heimevernets struktur videreføres slik den er i dag, med 11 heimeverns-distrikter innenfor en ramme på 37.000 befal og mannskaper i de vanlige styrkene, og 3.000 befal og mannskaper i innsatsstyrkene.
  • Flere av dagens overflatekampfartøy når slutten av sin levetid mot 2030, og regjeringen vil starte planleggingen av en ny fartøystruktur. Dagens fartøyer skal oppgraderes slik at levetiden forlenges.

Strategisk betydning

– Våre nordligste havområder har fått større strategisk betydning og det stiller økte krav til Sjøforsvarets evne til situasjonsforståelse og myndighetsutøvelse. Regjeringen vil derfor styrke Sjøforsvaret med økt bemanning og oppgradering av fartøyer, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Norge får nye ubåter mot slutten av 2020-tallet og på begynnelsen av 2030-tallet. Regjeringen vil forlenge levetiden til de eksisterende ubåtene frem til nye ubåter er på plass. Sjøforsvarets fire fregatter skal oppgraderes slik at de forblir like operative. Minerydderne vil også bli videreført frem til nye ubemannende og autonome systemer er operative. Og Kystvakten videreføres med 15 fartøy.

– Endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen kombinert med rask utvikling av ny teknologi, kan gi nye løsninger for å opprettholde den operative evnen. Dette må vi se på fremover. Vi må også se på om vi kan gjennomføre nye fartøyanskaffelser i samarbeid med allierte. Den endelige innretningen av en ny fartøystruktur skal fastsettes i denne langtidsplanperioden, sier forsvarsminister Bakke-Jensen.

Flere får førstegangstjeneste

Han var også inne på at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Han vil øke bemanningen, men behovet for å styrke Forsvaret kan ikke løses alene med flere fast ansatte.

– Ny teknologi påvirker Forsvaret og våre fremtidige kompetansebehov, og vi må se hvordan vi kan rigge oss slik at Forsvaret får den kompetansen de trenger i årene fremover, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Regjeringen vil øke antallet som kalles inn til førstegangstjeneste og øke bruken av reservister. Og for å øke tilgjengeligheten på den operative strukturen vil regjeringen ta den militære grunnutdanningen ut av de operative avdelingene.

Større samarbeid

Forsvaret vil også bli mer avhengig av å rekruttere personell med både militære og sivile kvalifikasjoner. Regjeringen vil styrke samarbeidet innen utdanning med sivil sektor. Det er et mål at det i større grad inngås kompetanse-samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner. En annen måte å øke tilgangen til relevant kompetanse på er å oppfordre industrien til å tilby utdanning.

– Et bedre samarbeid mellom forsvarsektoren og sivil sektor kan bidra til å løse vårt behov for styrking. Vi skal se på både verneplikten, reservistordningen og samarbeidsordninger med allierte, næringslivet og andre sektorer for å øke tilgangen på relevant kompetanse, sier forsvarsminister Bakke-Jensen.

Fagmilitært råd 2019

Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd 2019 et styrket forsvar. Det ble anbefalt en balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Alle alternativer vektla en gradvis økonomisk økning fra et videreført 2020-budsjettnivå med 3 milliarder kroner i 2021, 6 milliarder kroner i 2022, 9 milliarder kroner i 2023 og 12 milliarder kroner i 2024. Under regjeringens pressekonferanse fredag gikk det fram at det ikke blir økninger i den kommende fireårsperioden.

I det fagmilitære rådet ble det anbefalt å øke stigningstakten fra 2024, bygget rundt alternativene A, B og C. Alternativ A ligger 25 milliarder kroner over videreført 2020 budsjettnivå innen 2028, alternativ B ligger 20 milliarder kroner over og alternativ C 15 milliarder kroner over. Etter at regjeringen har lagt seg på 16,5 milliarder, har den valgt et lavere nivå enn det forsvarssjefen primært ønsket seg, alternativ A.

Etter at saken nå er lagt fram fra regjeringens side, vil saken senere komme til behandling i Stortinget.