Vindkraftkommunene får mer makt

Regjeringen og Frp har kommet til enighet om ny vindkraftpolitikk. Den innebærer blant annet kutt av subsidier, mer lokal makt og strengere konsesjonskrav.

Illustrasjonsfoto  Foto: Arkiv

Nyheter

Enigheten innebærer blant annet at kommunene selv vil få bestemme om de vil stille arealer til disposisjon for vindkraftanlegg.

I tillegg strammes tidsrammen inn, slik at et vindkraftanlegg på land skal være i drift senest fem år etter innvilget søknad. Det vil også bli vanskeligere å få endret søknader som allerede er godkjent.

Da regjeringen la fram vindkraftmeldingen i juni, varslet Frp sju krav for å støtte opp om meldingen. Siden har de forhandlet, og onsdag kom de til enighet.

Medlem av energi- og miljøkomiteen for Frp, Terje Halleland, sier at de har fått gjennomslag for alle sine krav.

Blant annet har de krevd strengere krav til lokal aksept, buffersone fra vindmøllene til bebyggelse, kutt av alle subsidier, byggestart senest fem år etter gitt konsesjon og garanti for opprydding.

I tillegg skal regelverket flyttes fra energiloven til plan- og bygningsloven, og høyde og antall turbiner skal fastsettes i konsesjonen, opplyser Frp.

– Det er en glede å kunne meddele at Frp etter langvarige og tøffe forhandlinger med regjeringen har fått fullt gjennomslag for våre krav til et nytt vindkraftregime. I sum vil Frps gjennomslag bidra til at kommuner, lokalsamfunn og folk som bor i områder der vindkraftutbygging vurderes, alltid vil ha det siste ordet, sier Halleland.

Han mener at dreiningen de har fått regjeringen med på, nå vil sette lokaldemokratiet i førersetet.

– For Frp har det hele tiden vært avgjørende å styrke lokaldemokratiet i disse sakene. Vi har i for lang tid sett hvordan folk som bor i berørte områder har følt seg overkjørt av myndighetene.

(©NTB)