From Litauen to Skarsteindalen

Det snakkes engelsk, litauisk, russisk og kav vesterålsk i Skarsteindalen på Andøya for tiden. Stedet har gjennomgått store endringer i det siste.
Andøy

Triste militærforlegninger? Vel, inni flere av bygningene har det skjedd saker og ting. Etter å ha vært på besøk tør vi påstå at flere av rommene og suitene overgår noe vi tidligere har sett på overnattingssteder i regionen. Noen ivrige litauere har i løpet av de sist få årene pøst penger inn i oppussing og turisme i Skarsteindalen.

Hele 33.000 kvadratmeter bygningsmasse i dalen ble lagt ut for salg våren 2007. Sju år senere er stort sett alle 29 bygg solgt, fra fjellanlegg, mannskapsmesser, sykestue, vaktbu, lagerhaller og verksted. Nye eiere er en blandet forsamling av pengetunge østeuropeiske forretningsfolk, vellykkede gründere innenfor rakett- og militærvesen, kunstnere - og helt vanlige hyttefolk, med temmelig uvanlige hyttepreferanser.

Store endringer - stor kapital

- Vi kjøpte her i 2011, og satte i gang med renovering. Året etterpå begynte vi å selge turer, sier Saulius Babravicius. Nå har litaueren og hans selskap brukt store penger på å legge til rette for fiske- og actionhungrige turister. I Skarsteindalen kan turistene overnatte. Der kan de fryse fisken de har fått, og der kan de vaske og tørke sine klær, forklarer Babravicius, som driver selskapet Andøy fiskecamp. Eller litt mer internasjonalt: Andoy fiske-camp. Det hører med til de store tilfeldigheter at det bare et par steinkast fra Saulius Babravicius holder til en annen Saulius. Også han fra Litauen. Og også han forretningsmann med sans for fiske i Nord-Norge. Saulius Peleda solgte sin andel av et datafirma som driver stort i østeuropa. Det har gitt mye penger på bok. Noe av pengene - rundt ti millioner norske kroner er investert i turistvirksomheten hans på Andøya. Sistnevntes foretak heter Nord fish.

Overrasket over lav standard

- Vi har sett etter denne muligheten til å starte opp i Nord-Norge i rundt regnet fem år. Jeg har vært med på fisketurer i Norge flere gangen i løpet av en tiårsperiode, og har latt meg overraske over lav standard på anleggene her. Det er en god del folk som kan bruke mye penger på sin ferie, og da betaler de gjerne for skikkelige forhold. Da jeg bestemte meg for å starte med dette, så visste jeg på hvilket nivå vi måtte legge standarden - nemlig høyt, forklarer han bestemt.

Peleda viser oss rundt, og forklarer at gjestene hans kan bo og betale på tre nivå: Økonomi, standard og premium. Mannskapsmessa i Skarsteindalen er pusset opp til det ugjenkjennelige. Alt er skinnende nytt. På spøk kaller han premiumsuiten for Putin-rommet. Det er ikke bare spøk. I fjor var den forrige ordføreren i Vilnius på besøk i Skarsteindalen. Og vi har hørt rykter om et privatfly med velbeslåtte gjester landet på flystasjonen, for siden å bli fraktet til den ombygde militærleiren.

Konkurrenter med felles interesser

- To litauere som henter turister til Skarsteindalen? Er dere konkurrenter eller kompanjonger?

- Vi jobber hver for oss, og det er tilfeldig at vi havnet her begge to. Det er imidlertid helt klart at vi tjener på hverandres virksomheter. Bruker jeg penger på reklame, så får den andre Saulius også effekt av det. Og når han reklamerer for sine tilbud, så er det ingen tvil om at jeg også nyter godt av det, sier Peleda.

Det er imidlertid en forbindelse mellom de to forretningsmennene. Alf Andreassen bor ved Skarstein havn, få kilometer fra den gamle militærleiren. Andreassen har en mangeslungen karriere. Han har jobbet flere år i Afrika, han har hatt jobb på Island - og han har jobbet i Litauen.

- Jeg er blitt kjent med disse to karene der nede, og bistår dem nå i forhold til blant annet det nødvendige papirarbeidet. De er to ytterst profesjonelle forretningsmenn, og de to er svært opptatt av å følge regelverket som gjelder i Norge. Regnskapene føres og revideres her i Norge, og litauerne er åpne om hvordan de driver sine virksomheter både i hjemlandet og her i landet, understreker Andreassen. Overfor avisen sier Andreassen at han nå diskuterer med litauerne å starte enda en business sammen med dem.

- I Litauen har man virkelig fått øynene opp for fersk, norsk fisk. Det er imidlertid ingen som eksporterer den herfra. Dermed kan det bli aktuelt å søke om lov til å kjøpe fisk her til vinteren og eksportere den dit, forklarer han.

Fant Skarsteindalen på nett

Tilbake til Saulius nummer en:

- Jeg fant dette stedet på internett, da salget ble annonsert. Jeg hadde i tre-fire år vært på jakt etter et sted som dette, men klarte ikke å finne noe som passet. Jeg så etter mindre privathus til salgs, men det passet aldri i forhold til planene mine. Husene var for små, for dyre, eller så lå de på helt feil steder. Så oppdaget jeg ved en tilfeldighet dette Skarsteindalen på Andøya i Nord-Norge. Prisen var flott, og beliggenheten super. Det var nært en havn. Da gikk det fort å bestemme seg, forklarer Babravicius. Han er bygningsingeniør. Selskapene han driver tjener godt med penger i Litauen. Så pass at et parti dyre fritidsbåter er kjøpt "cash kontant". Turistene er stort sett østeuropeere. De vet godt at det er i Nord-Norge det er best å fiske. Babravicius bruker å være sju-ni måneder på Andøya hvert år. Resten av tiden er han i hjemlandet og forbereder sesongen. Pågangen har vært så stor at det er fullbooket i hele sommer. Han har måttet leie 16 ekstra overnattingsplasser i Andenes havn, og han har kjøpt seks ekstra båter. Fartøyene er produsert og kjøpt i hjemlandet.

- Vi har kjøpt mye i Litauen. Det er viktig for oss at vi følger alle regler i forhold til toll og avgifter i Norge, men vi driver business, og da skjønner alle at vi er nødt til fortrinnsvis å handle der vi får kjøpt varene billigst. Og så selger vi våre tjenester så dyrt som vi klarer, smiler litaueren.

Påstander om fiskejuks

Det har fra yrkesfiskerhold blitt hevdet at turistene smugler med seg fisk over grensa når de skal hjem. Ifølge regelverket har man lov til å ha med seg 15 kilo fisk over grensa. Turistvertene i Skarsteindalen legger overfor avisen frem et eksemplar av en kontrakt som gjestene må undertegne på, og i den er reglene for blant annet utførsel og tollbestemmelser gitt stor plass. En god del av turistene, også de utenlandske bor imidlertid i Norge.

Disse turistene kan ha med seg mer enn 15 kilo fisk hjem fra ferieturen til Andøya. Turistvertene mener det burde vært diskutert om turister på veg ut av landet med fisk kunne ta med mer enn 15 kilo, og heller betale "overvekt". På den måten kunne man fått bedre oversikt over hvor mye fisk turistene tar ut av landet.

- I løpet av tre-fem år fra nå satser vi på at denne virksomheten går med overskudd. Jeg stortrives her på Andøya, og jeg kommer ikke til å reise herfra med det første. Det er paradis, sier Saulius Babravicius.

- Vil få igjen for investeringene

Saulius Pelada tror at turistbedriften hans vil gå med overskudd allerede fra i år, og tror at pengene som er investert vil være tjent inn igjen i løpet fem-seks år. Sesongen er i gang, og de første turistene er kommet. Peleda avviser at det bare er rikinger som kommer på besøk. Det er "vanlige" folk også, men med spesiell interesse for fiske. Mange er særlig ivrige etter å fange kveite. En kveite på 195,6 kilo ble tatt i Andfjorden av en litauer, og det skal være nasjonal rekord. Da sprer ryktene seg fort blant litauiske sportsfiskere.

- Det er veldig mye fisk her i området. Turistene får napp, og de får fangst. Så må vi også sørge for at de har det bra også når de ikke er på havet. Er det koner og kjærester med, så må vi sørge for at også de har det bra. Turterrenget på Andøya er fantastisk. I østeuropa er vi veldig glade i sopp, og vi har fått med oss at det er mye sopp her også, forklarer litauerne på spørsmål om hvorfor turistene velger å komme til Andøya.

- Vi handler en del i Andøy, og det gjør turistene også. Men prisnivået er veldig forskjellig fra Litauen og hit. Noe som i Litauen koster hundre kroner, kan kanskje koste firehundre-femhundre kroner her. For en tilsvarende vare, sier Saulius Peleda.