Gynekolog og andværing kritisk til Bunadsgeriljaen

Den såkalte bunadsgeriljaen, som etter hvert har blitt en folkebevegelse med over 100.000 medlemmer, kjemper innbitt for å bevare de små fødeavdelingene i Norge. De er sterke motstandere av at kvinner må reise langt for å føde. Norsk gynekologisk forening er uenig.

Anja Cecilie Solvik i front for Bunadsgeriljaen tidligere i år, som demonstrerer mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene med et demonstrasjonstog i Oslo tirsdag. Her foran Stortinget.  Foto: Kelly, Ryan, NTB scanpix

Andøy

Foreningen mener at søkelyset på nærhet til sykehusene har vært for fremtredende. Andværingen Nils-Halvdan Morken, som er leder i foreningen og ansatt ved Haukeland sykehus, sier til NRK Møre og Romsdal at kvaliteten i fødselsomsorgen trumfer over korte reiseveier.

For lite trening

Ifølge Morken, ønsker kvinner som kommer til fødeinstitusjonene å møte spesialister som har trent på og gjort de vanskeligere inngrepene ofte. Han underslår ikke at det finnes kompetanse til å gjøre slike inngrep ved mindre avdelinger også, men poengterer at opplæringen ofte blir vanskeligere når avdelingene er små og ofte baserer seg på vikarer over lengre tidsrom.

– Vi oppfatter at dette er bedre på større avdelinger og at det er lettere å trene. Man har store og stabile staber som trener og gjør ting ofte, sier Morken. Tilbudet om kirurgi er også annerledes ved store avdelinger, sier han til NRK Møre og Romsdal.

Mer enn å forløse barnet

Leder og frontfigur for Bunadsgeriljaen, Anja Cecilie Solvik, er ikke med på at fødetilbudet automatisk blir bedre av at fagmiljø samles ved større sykehus. Til NRK Møre og Romsdal understreker hun at fødselsomsorg er mye mer enn å forløse barnet, og at det handler om tiden før, under og etter fødsel. Hun mener at det å bli fraktet langt i ambulanse til en stor fødeklinikk, ikke er heldig og kan gi ringvirkninger for tilknytning til mor og barn.