Andøyposten er en, av en håndfull lokalaviser, som fortsatt kun kommer ut på papir. Vi har som mål å være en viktig aktør i lokalsamfunnet, og være det ledende, og foretrukne mediet, for innbyggerne i Andøy kommune.
Mål og prioriteringer
Andøy kommune har vært en omstillingskommune, etter at Stortinget i 2016 vedtok å legge ned Andøya flystasjon. Andøyposten har gjennom bevist prioritering av positive næringslivssaker, tatt en rolle der vi setter søkelys på det som er oppbyggende for andværingene og lokalsamfunnet. Vi opplever at det er et valg som leserne og lokalsamfunnet setter pris på.
Som en ren papiravis, som kommer ut to ganger i uken, har vi måtte finne vår rolle, litt på siden av nettavisene som publiserer 24/7. Spesielt etter at vi gikk ned fra tre til to ukentlige utgaver i 2017, har vi måtte endre hvordan vi tenker innhold og vinkling av saker.
Blålys-nyheter og andre hendelsesnyheter blir i all hovedsak overlatt til vår søsteravis vol.no, og når det er behov så bistår vi i den løpende dekningen av saker der.
Vår dekning er i større grad å søke historiene og folkene bak hendelsesnyheten. Det gjøres for at Andøyposten skal være et annet produkt enn konsernets nettavis i regionen, vol.no og regionavisa Bladet Vesterålen, som også dekker Andøy på nett og papir.
Vi har en klar prioritering om at hovedsaken, og flest mulig av de andre sakene som profileres på førstesiden, skal være unik for Andøypostens lesere. Dette med bakgrunn i at vi fortsatt har en veldig høy løssalgsandel i Andøy, og ikke kan selge aviser med en førsteside der alle sakene er kjent for leserne fra nettavisene.
Vi har det seneste året hatt et mål om at vi må utvide kildeomfanget vårt, og få flere forskjellige andværinger inn i avisspaltene. Ansettelsen av journalist Linn-Cecilie Rønneberg (32) har bidratt til at vi har fått et økt kildetilfang i nye og yngre aldersgrupper.
Vi har de seneste årene aktivt markedsført Andøyposten som «Andøys egen lokalavis», og vi føler at det er en strategi vi har lykkes med. Avisen skal være for, med og om Andøy og andværinger, og tilbakemeldingene fra leserne er at vi lykkes med det.
Vi har fortsatt en klar målsetning om at vi skal ha mye notiser og småstoff i avisene, og har som mål at det i hver utgave skal være minst 10 notiser, for å gi leserne flere stopp-punkter i avisen.
Avisens samfunnsrolle
Til tross for at vi er en papiravis som kun kommer ut to ganger i uken, er Andøyposten en viktig debattarena for lokalsamfunnet. I forbindelse med kommunevalget i 2023 gjorde vi grep for å forsterke dette, da vi i avisen nå profilerer debattstoffet under headingen «Andøydebatt». Vi opplever ofte at saker vi skriver om blir diskutert ute i lokalsamfunnet, og våre reportasjer blir ofte referert til fra talerstolen i kommunestyret.
I forkant av kommunevalget arrangerte vi som eneste aktør i Andøy en partidebatt med listetoppene fra de ulike partiene. Debatten ble ledet av Andøypostens redaktør, Tony Gulla Sivertsen, og vi fikk i etterkant mange positive tilbakemeldinger, både fra de som var tilstede i salen, politikere og de som fulgte debatten via livestreaming hos vår søsteravis vol.no.
VOL og Andøyposten inviterer til valgdebatt
For Andøyposten er denne type engasjement et tapsprosjekt rent økonomisk, men vi mener at det oppveies av viktigheten det har for å oppfylle vår samfunnsrolle knyttet til debatt, og ansvaret vi har for at ulike syn kommer til uttrykk.
Som nevnt tidligere har Andøy de seneste årene vært en omstillingskommune. I årene etter at stortinget vedtok å legge ned Andøya flystasjon, var samfunnet helt klart i en nedadgående spiral. Denne ble i mange år forsterket av mange negative avisoppslag, også i Andøyposten i starten. Vi valgte imidlertid tidlig å kun skrive om Andøya flystasjon når det var noe nytt å melde, fremfor å male fanden på veggen på ukentlig basis, slik vi opplevde at andre medier i regionen hadde som strategi.
Andøyposten har hatt som mål å heller være en medspiller i det store omstillingsarbeidet som kommunen vår er i, og prioriterer jevnlig reportasjer om prosjekter som kan gi Andøy nye arbeidsplasser, og myndighetens rolle i denne prosessen. Både lokalt og sentralt. Samtidig har vi et kritisk blikk på hvordan omstillingsmillionene blir brukt.
De seneste årene har vi sett en dreining i spiralen, og at det er fremtidstro og muligheter som preger andøysamfunnet. Vi håper og tror at Andøyposten har vært en viktig bidragsyter til dette fokusskifte.
Andøyposten har i «alle år» hatt mottoet «Andøyposten bryr seg». Det seneste året føler vi at det virkelig har kommet til uttrykk i Andøypostens spalter.
I Vær varsomplakatens paragraf 1.5 står det at det er pressens rolle å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelse fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
For Andøyposten er det viktig å være et talerør for de svake gruppene i andøysamfunnet. De som kanskje ikke har overskudd og ressurser til å stå opp og kjempe mot urett på egen hånd.
Vi har i løpet av året hatt flere saker som har satt søkelys på Andøy kommunes mangelfulle tilbud til personer med ulike utfordringer. Dette er saker som vi prioriterer i redaksjonen, og vi ser at leserne setter pris på at vi bruker ressurser på å la disse innbyggernes syn komme til uttrykk i våre spalter.
Priser
Vi har de seneste årene vært sløve til å sende inn saker og bilder til konkurranser, men i år har vi sendt inn bidrag til både NJ-Nord sine priser og til Svarte Natta sine priser. I tillegg har vi en egen prisutdeling i Polaris Media Vesterålen, sammen med VOL og Vesteraalens Avis, der Andøypostens journalister har bidratt stort med innsendte bidrag.
Vi fikk ingen priser i landsdelskonkurransene, men i Vesterålen fikk vår nyansatte journalist Linn-Cecilie Rønneberg prisen for «Årets featuresak» for sin reportasje om homofile Stig Raymond Jensen, som ble pappa ved hjelp av. surrogati og ble siktet for menneskehandel.
Homofile Stig Raymond Jensen ble pappa ved hjelp av surrogati: Ble siktet for menneskehandel
Journalistfaglig utvikling
I april deltok Mette-Helene Berger Amundsen på stup-kurset «Grav i nord». Kurset ble holdt av Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og fikk over to dag om bord på hurtigruteskipet Polarlys, mens det seilte fra Tromsø til Brønnøysund.
Kurset var lagt opp slik at deltakerne hadde med seg egne prosjekter, og de lærte blant annet om Ideutvikling, systematikk og organisering av et undersøkende prosjekt, datajournalistikk med bruk av Excel i undersøkende journalistikk, Vær Varsom-vurderinger og etikk og publiseringsstrategi og oppfølgingssaker.
I 2023 har vi økt den redaksjonelle staben fra 2,6 årsverk til 3,6 årsverk. Det har klart frigjort tid til mer daglig veiledning og diskusjoner rundt sakene vi jobber med, noe som har bidratt til bedre sluttprodukt ut til leserne.
Det har også vært en bevist strategi fra redaktørens side å utfordre journalistene til å jobbe med stoffområder de kanskje ikke er så trygge på i utgangspunktet. Dette både for å bidra til utvikling og mestring hos den enkelte, men også for å gjøre en liten og sårbar redaksjon mer robust, ved at «alle kan gjøre alt».
I Andøyposten prioriterer vi å sende hele redaksjonen på Svarte Natta-konferansen. Både for å få faglig påfyll gjennom de mange forelesningene, men også for å styrke det sosiale samspillet i redaksjonen og med andre journalister i nord. Vi kom hjem fra fjorårets konferanse med mange nye ideer og tanker, som vi etterhvert håper vil gjøre avisen vår bedre.
Andøyposten har i 2023 vært med på samarbeidsprosjektet «Europas plastkrise» sammen med lokalaviser fra hele Norge, Landslaget for lokalaviser, Senter for undersøkende journalistikk og journalistgruppen Investigate Europe.
For en liten redaksjon er det veldig verdifullt å delta i denne type samarbeidsprosjekter. Det gir oss et større nettverk, og vi lærer mye om metodebruk. I tillegg gir det godt lesestoff til være lesere, og vi får utfordret oss på områder som det kanskje ikke er tid til i en hektisk lokalavishverdag.
Etikk
Andøyposten hadde ingen saker i PFU i 2023.
Vi har gjennom året hatt flere saker som har vært utfordrende etisk. Vi har da diskutert oss grundig gjennom sakene for å finne ut hvilken linje vi skulle legge oss på. Saken om homofile Stig Raymond Jensen, som ble pappa ved hjelp av surrogati og ble siktet for menneskehandel er en slik sak.
Her hadde vi mange runder, både internt i redaksjonen og med kilden, der blant annet identifisering var et sentralt tema. Kilden var bestemt på å stå fram med navn, men vi valgte bevist å legge oss på en linje der vi vi skjermet sønnen mest mulig, både i teksten og i den visuelle utformingen av saken. Saken hadde innholdt også uttalelser om mange ulike aktører, og det ble derfor gjort et møysommelig arbeid for å bryte ned teksten slik at vi var sikker på at alle som skulle få samtidig imøtegåelse faktisk fikk det.
Vi jobber alltid for å holde på en etisk standard som svarer til Vær varsomplakaten. At vi i 2022 ikke ble meldt inn til PFU, betyr enten at vi har vært for snille og trauste, eller at vi har holdt en standard som gjør at ingen har sett behov for å melde oss inn. Vi håper og tror det sistnevnte er tilfelle.
Vi har selvfølgelig hatt enkeltsaker, der jeg som redaktør har måtte ta en runde med aktører som mener vi har trådt feil eller beveget oss litt på feil side av streken. Alle disse har blitt løst gjennom god dialog og faglig diskusjon, som jeg tror har vært utviklende for begge parter.
Kilder
Vi jobber hele tiden for å få nye kilder i avisspaltene våre. Vi har, som nevnt tidligere utvidet redaksjonen med en journalist som er yngre enn resten av redaksjonen, noe som har medført økt kildetilfang i nye og yngre aldersgrupper.
Vi har blitt bedre på å få kvinnelige kilder inn spaltene og trekke disse fram i oppslag. Vi jobber også kontinuerlig med å ha en god aldersspredning i kildenettverket, og et spesielt søkelys på å få nye og yngre kilder på trykk, der det passer.
Vi har blitt bedre til å trekke fram kilder med andre nasjonaliteter, spesielt flyktninger i saker som handler om utdanning og jobb. Her kan vi klart bli mye bedre, både å bruke bosatte flyktninger som kilder, men også personer med andre nasjonaliteter som har kommet til kommunen vår for å arbeide.
Spørsmål fra stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
Jeg mener at den viktigste oppgave min som redaktør, er å legge til rette for at redaksjonen skal kunne oppfylle pressens samfunnsrolle, slik den er nedfelt i Vær varsomplakatens 1.1 til 1.5.
Jeg skal også som redaktør sørge for at Andøyposten har en tydelig stemme, og være med å sette dagsorden i saker som er viktig for utviklingen av andøysamfunnet.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
I en redaksjon med bare fire ansatte, så er man veldig sårbar i forhold til tillit og troverdighet. Vær varsomplakatens 2.1, 2.2 og 2.3 er derfor punkter som jevnlig er bakgrunn for vurderinger og diskusjoner i redaksjonen. I et lite lokalsamfunn, der man på fritiden er aktiv på mange områder, så tenker jeg at punkt 2.3 er spesielt viktig. Vi har lav terskel for å opplyse om bindinger, selv de som i en større redaksjon kanskje ville vært å anse som ubetydelige for saken.
Vi har også klare retningslinjer på hvem som tar hvilke saker. Jeg skriver for eksempel ikke saker om skolen der barna mine går, eller om fritidsaktiviteter de deltar på. Når det gjelder sosiale medier, så holder vi en nedtonet rolle og unngår å gå inn i diskusjoner om aktuelle og kontroversielle spørsmål, som kan utfordre uavhengigheten, integriteten og troverdigheten som redaktør og journalist.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Andøyposten har i liten grad selv tatt i bruk KI, men vi ser helt klart at teknologien har bruksområder som kan effektivisere det journalistiske arbeidet. De områdene vi har tatt det i bruk er transkribering av lyd, og sammendrag av tekst. At vi fremover vil bli utsatt for en stadig større mengde kildemateriale som er skapt ved hjelp av KI, vil naturlig gjøre at vi i redaksjonen må ha et større søkelys på kildekritikk. Rent konkret så står dette på agendaen for journalistfaglig utvikling kommende år, der målet i første omgang er å bevisstgjøre redaksjonen hva slags utfordringer KI kan skape.
Noen Andøyposten-bilder fra 2023
Rock Mot Rus 40 år: Se bildene fra fredag
Se bildene fra lørdag
Vi har i 2023 også bidratt foran og bak kamera, for vår søsteravis vol.no:
Andøypostens sommerfotokonkurranse
Vi har hver sommer en lokal fotokonkurranse for våre lesere. Mange deltar, og vi får mange tilbakemeldinger om at leserne synes avissidene med disse bildene er et hyggelig innslag i avisen.