For få desentraliserte studieplasser i Vesterålen:

Ønsker kvoterte studieplasser til regionale søkere

Kun en tredjedel av de kvalifiserte søkerne til det desentraliserte sykepleierstudiet ved Nord Universitet på Stokmarknes, er fra Vesterålen. Dette til tross for at flere ønsker å starte på studiet. Nå ønsker ordfører i Hadsel kommune, Siv Dagny Aasvik, at de statlige studieplassene ved sykepleierstudiet skal øremerkes til søkere fra regionen.

For å få et innblikk i probelmet med for få studieplasser, samt for å lære mer om hvordan de jobber ved Nordlandssykehuset Vesterålen, tok Gro Marit Willadsen (t.h), klinikksjef for akuttmedisin, med seg gjestene på en rundtur. Fra venstre: Åsunn Lyngedal (Ap) fra finanskomiteen, Tuva Moflag (Ap) fra Stortingets helsekomité, ordfører i Hadsel, Siv Dangy Aasvik og Barbro Fjellheim Holm, studiestedsleder ved Nord Universitet på Stokmarknes.  Foto: Ann-Julie Nordgaard Nesmoen

Hadsel

– Vi vet at de studentene som kommer herfra og som får lov til å studere her, blir her, sier Aasvik.

Hun poengterer at det er for få desentraliserte plasser, samtidig som at det er varslet sykepleiernød.

For å rette fokus på dette problemet, inviterte ordføreren Tuva Moflag fra Stortingets helsekomité og Åsunn Lyngedal fra finanskomiteen til Hadsel.


Budsjettforslaget sier stopp i juni 2019.

– Skaper usikkerhet for ansatte og pasienter – tross bedrede forhold

– Det er en usikkerhet for oss ansatte, om hvor vi vil ende opp, sier sykepleier Heidi Jensen ved Hadsel Sykehjem om nedleggingen som står foran døra.

 

– Søkertallene har gått i taket

Ifølge ordføreren er en tredjedel av studentene ved det desentraliserte sykepleierstudiet i Stokmarknes fra regionen, mens en tredjedel er fra Nordland og den siste tredjedelen er fra andre deler av landet.

– Søkertallene til studenter som ønsker å gå sykepleien har gått i taket, og det er kjempebra. Samtidig var det 67 kvalifiserte søkere fra regionen som hadde det desentraliserte studietilbudet på Stokmarknes som førstevalg, og under halvparten av disse fikk plass, sier hun.

Fra venstre: Åsunn Lyngedal (Ap) fra finanskomiteen, Tuva Moflag (Ap) fra Stortingets helsekomité, ordfører i Hadsel, Siv Dangy Aasvik, Gro Marit Willadsen (t.h), klinikksjef for akuttmedisin ved Nordlandssykehuset og Barbro Fjellheim Holm, studiestedsleder ved Nord Universitet på Stokmarknes.  Foto: Ann-Julie Nordgaard Nesmoen

 

Aasvik forteller at mange av de regionale som ønsker plass, blir fortrengt av andre søkere. Disse andre studentene, ønsker etter hvert å få studieplass nærmere sitt hjemsted, og søker dermed intern overføring i løpet av studiet.


Hadsel bruker fet bonus som lokkemiddel for å vinne kampen om sykepleierene

Hadsel la for en tid tilbake 60.000 kroner i potten per nye sykepleier. Sortland synet tidligere i år, men Hadsel har nå økt bonusen til nesten det dobbelte.

 

Rop om desentraliserte studieplasser

­–  Det er et rop om desentraliserte studieplasser, sier Lyngedal, som sittet i finanskomiteen.

Etter valget i fjor ble det satt sammen et distriktsutvalg, som naturlig nok skal ha fokus på det som skjer i distriktene. I dette utvalget sitter blant annet Aasvik og Moflag.

– Der har vi blant annet sett på at vi i større grad ønsker å styre at det er øremerkede plasser til de som ønsker å studere der de bor, sier Aasvik.

– Jeg kom nettopp fra Sortland, og der fikk jeg høre at det er flere som slutter som sykepleiere enn det er som er nyutdanede. Det var vel 5.000 som sluttet totalt, mot 3.500 som blir kommer ut fra universitetene som sykepleiere. Da sier det seg selv at vi trenger mange flere sykepleiere, konstaterer Moflag.

Lyngedal peker på at når det da blir færre sykepleiere, blir arbeidshverdagen til de som er igjen hardere.

– Vi vet at det er blitt ganske tøft i helsevesenet, og det er også noe vi må være obs på. Det skal være fint å jobbe som sykepleier, konstaterer hun.

Nye karakterkrav fra 2019

Fra høsten 2019 vil det komme nye karakterkrav for sykepleierstudiet, som blant annet stiller krav til karakteren i matte og norsk. Slike krav kjenner vi igjen fra blant annet lærerstudiet.

– Jeg tror vi er på tur til å gi oss selv et enormt problem. Det er noe med den verdien man setter på kompetanse, og vi vet at det er og kan bli mange flinke sykepleiere som ikke nødvendigvis har så gode karakterer i matte og norsk, sier Aasvik.

Medikamenteksamen er et eksempel på eksamener som sykepleierstudentene må ta førsteåret for å kunne fortsette på studiet.

– Der er det ikke lov til å ha en feil, for har man det stryker man. Vi har sett litt på muligheten for å spille inn at man kanskje heller burde ha flere tentamener i dette før man går opp til eksamen, sier Moflag.

Trenger flere praksisplasser

Når behovet for studieplasser øker, øker samtidig behovet for praksisplasser. Ifølge Barbro Fjellheim Holm, studiestedsleder ved Nord Universitet på Stokmarknes, har de et godt samarbeid med kommunen og Nordlandssykehuset Vesterålen nå. Gro Marit Willadsen, klinikksjef for akuttmedisin ved Nordlandssykehuset, mener at andre praksismuligheter også bør vurderes.

– Det bør også kanskje sees på alternative måter at studenter kan ha praksis. Slik det er nå må de være på en sengepost, men det hadde jo vært mulighet å kunne bruke dagbehandlinger og poliklinikker som praksissted også. Vi flytter jo helseomsorgen mer og mer over til å bli dagbasert, så hvorfor skal man ikke gjøre det med praksisordningen også? Det blir jo flere praksisplasser da, sier hun.

Ønsker å bevilge mer penger

Arbeiderpartiets innspill til statsbudsjettet er ikke lagt frem enda, men i fjor ønsket de 3.000 studieplasser på landsbasis.

– Vi vil veldig gjerne gi mer penger til studieplasser i Norge, sier Lyngedal.

Også Moflag sier at det er en prioritet.

– Det store søkertallet sier noe om behovet, og at det er behov for ulike typer ordninger. Noen starter ikke på studiene rett etter videregående, og andre har kanskje utdanning som helsefagarbeider. Når disse, som da kanskje har etablert seg, ønsker å få høyere utdanning, må vi legge til rette for det, sier hun.