Wolfgang Plagge dro fullt hus med humor i klaveret:

Tonesatt språk i Arbeideren

– Jeg samler ikke på autografer, men derimot gode minner, sa Brynjulv Øverby etter at han endelig fikk oppleve historiefortelleren og tangentvirtuosen Wolfgang Plagge på Arbeideren fredag kveld.

Wolfgang Plagge i Arbeideren.  Foto: Per-Eivind Knudsen

Hadsel

Kutymen på klassiske konserter er litt uviss. Ikke like utflytende som jazzen, hvor det er lov å rope «wow» og «yowza» når bassriffene bedriver litt ekstra rytmisk sportsgymnastikk på Fenderen. At det derimot var lov å humre, le og tidvis headbange under klassisk konsert var likevel nytt. Så var det da heller ikke en konsert. Men et fantastisk rikt musikalsk språkforedrag som Plagge inviterte til i samarbeid med Hadsel Live.

Drahjelp av verdenskomponister

Øverby satt klar på første rad da den velkjente pianisten, som for de fleste bør være et kjent blad i norsk musikkhistorie entret salen. Deretter fulgte snaue to timer med språk. Både i mikrofonen, og på tangentene. Fordi som Plagge sier: Språk, det er musikk det.

Blant annet eksemplifisert ved bruk av tonefall og trykk på forskjellige steder av setningen «så fin du er da».

Som både menn og kvinner er klar over – kan den ytringen ha sterkt kontradikterende meninger.

Med god drahjelp av Henry, Wolfgang Amadeus, Ludwig, Georg Friedrich og Edvard, samt deres forhold til bassriff, guidet Plagge et lydhørt publikum gjennom musikkhistorien.

Brynjulv Øverby til høyre.   Foto: Per Eivind Knudsen

 

– Han er virkelig en som er virtuos både som pianist og forteller, og jeg har lært utrolig mye i kveld jeg ikke kjente til. Så det var utrolig stas, sier Øverby.

Ventet hele livet

Plagge stilte også spørsmålet i sitt foredrag om samtidsmusikken og hvor den er i dag. Musikken som maler bilder med toner. Sammensetningen av noter som når de blir fremført fremkaller tanker om et lokomotiv, eller for den saks skyld en hvithai utenfor Amity Bay.

Han besvarer ikke spørsmålet selv, men lar det være opp til publikum å gjøre seg opp sin egen mening. En aldri så liten lapp med hjem fra læreren. Eller i dette tilfellet lærermaestroen.

– Jeg har sett fram til dette møtet siden jeg leste om det fem år gamle vidunderbarnet, og det er som da jeg endelig fikk oppleve Arve Tellefsen, og det er en opplevelse jeg vil huske, sier Brynjulv Øverby.