Steffensens interpellasjon om Gulstadøya i Hadsel kommunestyre:

Rådmannen ba om et mer konkret forslag

Jan Steffensen (MOS) kom i forkant av torsdagens kommunestyre med en interpellasjon. Han ønsket at kommunen skulle ta initiativ overfor grunneierne av Gulstadøya på Melbu for å tilrettelegge for bolig- og industriområde. Etter en kort debatt, trakk Steffensen sitt forslag til vedtak.

Rådmann i Hadsel kommune, Ola Morten Teigen, ønsket sterkere føringer for hvordan kommunen skal kunne sikre utvikling på Gulstadøya.  Foto: Ann-Julie Nordgaard Nesmoen

Hadsel

I interpellasjonen spurte Steffensen om hvordan Gulstadøya kunne benyttes til bolig- og /eller industriområde.

Rådmann Ola Morten Teigen opplyste i kommunestyret 21. mars at i kommunens arealplan, vedtatt i 2014, er området er regulert til både boligformål og næringsutvikling. Dermed kan de to regulerte arealene benyttes til disse to formålene.

– Alternativt må arealplanen endres, og prosessen med dette starter i høst, sa Teigen.


Jan Steffensen (MOS) i interpellasjon til Hadsel kommunestyre:

Vil tilrettelegge for bolig og industriområde på Gulstadøya

I en interpellasjon til Hadsel kommunestyre foreslår Jan Steffensen (MOS) at det skal tas initiativ overfor grunneierne på Gulstadøya på Melbu, med sikte i tilrettelegging av området til bolig- og industriområde.

 

Flere muligheter

Hvis øya skal utvikles i kommunal regi, må det først foretas en takst før kommunen kan erverve denne.

– Dette koster mest, men vil gi kommunen hundre prosent kontroll over utviklingen. På grunn av kulturminner som er registrert her, vil det kunne påvirke taksten, sa rådmannen.

Gult område er i kommunens arealplandel fra 2014 regulert til boligformål, mens lilla område er regulert til næringsformål.  Foto: Skjermdump

 

Et eventuelt samarbeid mellom Hadsel kommune og grunneierne, vil ifølge Teigen avhenge av grunneiernes mening.

– Disse kan dog ikke overstyre kommuneplanens arealdel, for da må arealdelen endres. Dette vil være en rimeligere løsning for kommunen, og vi kan lage en intensjonsavtale som kun binder oss til å etablere kommunal infrastruktur, sa rådmannen fra talerstolen.

Skjær i sjøen

Teigen opplyste også om mulige skjær i sjøen som vil påvirke taksten. Et av disse punktene er at det kun er tillatt å utnytte areal som ligger 3,5 meter over middels havnivå til bygninger. Dette er føringer som er lagt i kommuneplanens arealdel, og stormflotabellen til Fylkesmannen vil også ha en påvirkning her.

Det andre skjæret rådmannen pekte på, var fredede kulturminner.

– Området har mange automatisk fredede kulturminner, og det er mulig at fylkeskommunen ønsker å undersøke disse ytterligere. Da kan det i så fall bli et millionprosjekt og medføre at enda mer areal blir vernet. Vernet jord er verdiløs for oss med tanke på nye boliger og næringsareal, sa han.

Jan Steffensen (MOS) mener det er viktig å gjøre arealet på Gulstadøya tilgjengelig i fremtiden.   Foto: Ann-Julie Nordgaard Nesmoen

 

Ved utbygging på Gulstadøya må det, ifølge rådmannen, også gjøres kapasitetsberegning for biltrafikken på Neptunveien. Et annet moment vil være at det er flere grunneiere på området, og det vil være avgjørende at alle ønsker å utvikle eiendommen.

Teigen la frem flere måter å gå frem på i en slik prosess. Disse kan du se i faktaboksen under.


Rådmannens forslag til måter å gå frem på

1. Sonderingsmøte med Nordland fylkeskommune, kulturminneavdelingen for å vite hva de ser for seg, og hva dette vil koste.

2. Alternativ 1: Områdereguleringsplan (m konsekvensutredning) ca. 1-1,5 millioner kroner. Kan avstedkomme kulturminneundersøkelser som vi må betale for

3. Alternativ 2: Detaljregulering for hvert enkelt prosjekt der vi styrer unna kulturminner. Arealplanen sier da også detaljregulering. Kommunen slipper utgiften til regulering 4. Vi forsterker veien inn og legger inn VA og strøm.

 

Ønsker sterke føringer

Steffensen foreslo et vedtak i sin interpellasjon: «Hadsel kommunestyre ber rådmannen ta snarlig initiativ overfor grunneierne på Gulstadøya, med sikte på tilrettelegging av området til bolig- og/ eller industriområde i kommunal regi, eventuelt i samarbeid med grunneierne».

Rådmannen mente det ville gjøre jobben videre enklere for administrasjonen hvis det kom sterkere føringer i vedtaket for hvordan de skal sikre utvikling på området.

– Kommunen regulerer normalt ikke andres eiendom på en slik måte uten å være mer direkte involvert selv. Hvis ønsket er at kommunen skal subsidiere eller bekoste grunneiernes regulering av sitt område, er det en type tilnærming. Hvis ønsket er at kommunen skal overta området, regulere det og utvikle arealene, hadde det vær en annen klar og konkret føring, sa rådmannen.

På bakgrunn av dette trakk Steffensen sitt forslag til vedtak.

– Uansett hva vi gjør, må vi gjøre dette tilgjengelig i fremtiden. Jeg frafaller forslaget og kommer tilbake med en konkretisering, konkluderte han.