– Noe av det jeg gleder meg mest til er den skjøre lyden av glass-spill

Når perkusjonisten spiller på søppel samlet i fjæra, er det symbolikk i det. I ei uke har et verk for alle sansene blitt skreddersydd tanken på Neptun, en konsert som handler om mennesker, hav og sårbarhet.

Hadsel

Danser Einy Åm Sparks, Magnar Åm, perkusjonist Andreas Barth og trompetist Geir Hjorthol har med seg filmfotograf Tylor Sparks på laget, når årets tankkonsert er blitt til.

De er «artists in residence» under Sommer-Melbu, og står bak det som kommer til å bli en konsertopplevelse av de sjeldne.

Verket er skreddersydd et lokale uten like å spille i. Med 16 sekunders etterklang er selve tanken egentlig den fjerde musikeren med på laget. I ei uke har artistene vært på Melbu for å lage årets tankkonsert som spilles onsdag under Sommer-Melbu.

Filmet omgivelsene

– Da vi var her i mai samlet vi mye lydopptak og filmopptak fra nærmiljøet fra fjorden og fjæra. Vi utforsket miljøet og har brukt dette til en film som vises gjennom konserten, sier Einy Åm.

Geir Hjorthol hadde ideen som ligger bak verket, og har samlet gruppa.

– Det er veldig spennende for oss å spille i et lokale som dette. For ett år siden gav vi ut ei plate med musikk innspilt i en industrihall i Volda, den såkalte propellhallen. Det var bakgrunnen for at vi hadde lyst å komme hit og teste ut tanken, sier Hjorthol.

Filmen er ett element i konserten, dansen det andre elementet og musikken det tredje, forteller han. Navnet «En ordlaus song mellom menneske og hav» spiller på det sårbare forholdet mellom menneske og hav.

– Navnet har oppstått med den spesielle historien som er her med Neptun-fabrikken. Dette med mennesker som høster av naturen og utnyttet dette industrielt, så går det fantastisk bra ei stund, deretter går der nedover like bratt. Nettopp denne sårbarheten i samspillet mellom menneske og hav er et bakteppe, sier han.

Historiske bilder

Museum Nord har gitt tilgang til sitt bildearkiv, slik at historiske bilder av folk og industri er klippet inn i filmen. Det handler om gjensidig avhengighet mellom menneske og natur, og balansegang.

– Vi har fått bruke mye historiske bilder av folk som jobbet her, og det var veldig fint å få tilgang til det. At vi kan bruke det som finnes lokalt, det er generøst av dem, sier hun.

På Sareptas er det sanket inn litt kostymer. VOL fikk overvære deler av den siste gjennomgangen, før artistene klare til årets konsert.

Reiste uten instrument

– Jeg reiste uten instrument, så har vi plukka søppel rett og slett. Det ligger litt symbolikk i det, sier Andreas Barth.

– I en konsert som dette blir det en egen dynamikk, og noe blir til med improvisasjon underveis, sier Geir Hjorthol.

Magnar Åm spiller på glass i konserten, noe av det han spiller er en folketone fra Vesterålen. Å være i tanken har skapt ei ekstra utfordringen for glass-artisten, fordi det her var laget sildeolje sitter det enda noe igjen i omgivelsene, bokstavelig talt.

– Han må vaske hendene sine med zalo for å få bort oljen, sånn at han kan spille på glassene, ler Einy Åm Sparks.