Meninger

Emmanuel vil ikke flytte

Hadsel

Så har det skjedd igjen at et asylmottak legges ned og beboerne tvinges til å flytte. Emmanuel på Hå asylmottak står for tur. Han er sju og vil slett ikke begynne på ny skole. På Hå har han fått være i ro i tre år. Men før han kom hit, har han og mammaen blitt flyttet på flere ganger. Jeg skriver «flyttet på» fordi de to – og mange flere med dem – behandles som flyttegods.

Hå asylmottak får ikke fornye kontrakten med Utlendingsdirektoratet (UDI) fordi her er for få flyktninger. Driften blir for dyr.

UDI strekker seg så langt som til å si «Vi har forståelse for at dette er vanskelig». Jeg vil si at det har UDI slett ikke! At slik gjentatt tvangsflytting av barn er et brudd på FNs konvensjon om barns rettigheter, forbigås i taushet. Men merk at det i artikkel 3 i konvensjonen står: Voksne skal gjøre det som er best for barn.

Det står også at noen ganger kan voksne bestemme noe annet enn det som er best for barn, men da skal de ha veldig gode grunner til det.

Er svak økonomi ved Hå asylmottak «veldig gode grunner»?

Mange sider ved asylpolitikken i Norge er uverdig og hensynsløs, slik jeg ser det, særlig når det gjelder barn av foreldre som ikke har fått innvilget sin asylsøknad, og som av ulike grunner ikke kan returnere til hjemlandet. Det er ingen løsning i sikte, så vidt jeg vet, for denne gruppen på rundt 3000 mennesker. De lever på et eksistensminimum i år etter år, flyttes hit og flyttes dit, de tillates ikke å arbeide og de voksne får på langt nær tilstrekkelig språkopplæring til å kunne fungere i det norske samfunnet.

Mange ønsker å hjelpe denne gruppen, og mange både skriver og demonstrerer og kontakter politikere på alle nivåer, skriver i små og store aviser og til både høy og lav: Til barneombudet, til statsministeren, til alle statsråder som kan tenkes å ha innflytelse i denne saken, i håp om å nå gjennom på høyere nivå. Nytteløst. Ingen når gjennom. Vi har det som Sisyfos i den greske myten, vi kommer ingen vei.