- Vesterålen har mistet en av sine aller mest markante kulturarbeidere. Jeg har mistet en nær venn og inspirator.
Ordene kommer fra Svein Spjelkavik, som sammen med Willy Oftedal, var duoen som for mange representerte de voksne som brydde seg om ungdommen, og som brukte den for lengst legendariske konserten til å knytte bånd til de unge. Og til å markere avstand til bruk av rusmidler.
Rock Mot Rus-generalen var født i 1957, og døde natt til fredag, etter lengre tids sykeleie. Han ville blitt 53 år i sommer. I februar i år kom beskjeden som rystet familie, venner og hele Rock Mot Rus-miljøet. I festivalavisen som kom ut i forbindelse med årets arrangement skrev Spjelkavik følgende om den tunge beskjeden:
- Joda, vi som jobber med festivalen har fått lære at oppskrifta på å skru sammen denne maskinen finnes først og fremst i hodet til han Willy. Men selv om det har vært lærerikt å se hvor utrolig «fisk på land» vi ble uten sjefen vår er det andre ting som har slått meg med større tyngde. Mer enn alle svarene i hodet hans har jeg savnet ham, stemmen, latteren, kranglinga, kjeftinga, klemmene. Jeg ser det på alle de andre også. Vi er rett og slett ikke i slag. Enda så hardt vi prøver. Vi er et Drillos uten Drillo, et a-ha uten en Morten Harket, et Turboneger uten Hank von Helvete.
- Willy Oftedahl var en umistelig festivalsjef. Han kan ikke erstattes av en enkeltperson. Willy forandret livene til mange av oss, og var der spesielt for de som ikke helt fant sin plass i en vanskelig alder, sier Spjelkavik.
- Våre tanker går i dag til Willys nærmeste familie, sier Svein Spjelkavik.
VOL oppfordrer forbindelser og venner til å skrive noen gode ord til Willys minne her hos oss. Bruk kommentarfeltet.
Kopier din kondolansetekst, og lim den for all del også inn i Rock Mot Rus sin egen kondolanseprotokoll her.
- En farsfigur
Morten Rydland Høyning var sentral i gjennomføringen av årets Rock Mot Rus. Selv om Willy Oftedal kunne vært faren hans, beskriver Rydland Høyning Oftedal som en nær venn.
- Willy var like gammel som faren min, og jeg oppfattet han nok lenge som en slags farsfigur, selv om faren min gjorde en veldig god jobb. Akkurat som Willy er jeg fra Bleik, så jeg har kjent han nærmest hele livet. Han var der da jeg som 11-åring begynte å spille gitar, og dra på ungdomsklubb.
- Etter hvert ble Willy mer og mer en venn. Første gang vi var i studio med band var han med. Da vi skulle spille inn plate i Oslo var det Willy som hadde booket det for oss. Han kjørte til Harstad for at vi kunne få se Madrugada - i 1999, før jeg selv fikk sertifikat. Vi har gjort mye i lag. Beskjeden som nå er kommet er veldig, veldig trist.
- Hvordan vil du beskrive Wlly som person?
- Jeg må nesten le litt. Han var ivrig på telefon, og hele bandmiljøet i Nord-Norge kjenner veldig godt til navnet hans. Når det braket løs på Andenes under Rock Mot Rus kunne man imidlertid få spørsmål om "hvem den fyren der" var. Willy likte ikke i det hele tatt oppmerksomhet rettet mot sin person. Jeg vil ikke kalle han en skygge - han var tvert imot ekstremt hjelpsom og snill. Kom man tett på Willy så oppdaget man fort alt hva den mannen hadde å by på. Det blir ufattelig vanskelig å kunne fortsette uten han.
- Årets festival fikk utrolig mye skryt?
- Ja, men Willy var med, selv om han ikke var der. Mange av bookingene var arbeid som jeg bare gjorde ferdig uten han. Det er bare å håpe at vi gjennom årene har klart å lære det som skal til for å kunne forsette å lage gode festivaler, sier Morten Rydland Høyning.
- Enormt viktig for Madrugada
Jon Lauvland Pettersen var trommeslager da det braket løs for alvor for Madrugada. Opptakten skjedde imidlertid på Rock Mot Rus.
- Arbeidet med Rock Mot Rus, som Willy Oftedal var så engasjert i, var svært viktig for oss i Madrugada. RMR var en vitamininnsprøytning som ene og alene løftet bandet kvalitetsmessig enormt fra år til år. Vi nærmest bodde i øvingslokalet i tiden før RMR de gangene vi deltok. Arrangementet på Andøya tok alt fokus, var altoppslukende fra tidlig i januar til det gikk av stabelen. Og tenk, slik har det vært for tusenvis av unge, håpefulle musikere rundt om i nordfylkene i to-tre tiår. Omfanget, betydningen av RMR har vært, og vil forbli enorm. Som andre 16-17-åringer i en utkantskommune var jeg frustrert og lei av å være ungdom i "Nowhereville" - uten de rette tilbudene til en selverklært urbanist. Willy Oftedal bidro stort til at det ble mye bedre, sier Jon Lauvland Pettersen til VOL.
Lauvland Pettersen er i dag kulturarbeider og kommunebyråkrat i Hadsel kommune.
Da VOL fredag ettermiddag var i kontakt med Sivert Høyem var han ikke orientert om dødsfallet. Han uttrykte spontant sorg over den triste nyheten.
- Jeg synes det er utrolig trist å høre om Willy Oftedals dødsfall. Gjennom sitt arbeid i Rock Mot Rus har han hatt en enorm betydning for musikkmiljøet i Vesterålen, og bidratt til å gi tusenvis av håpefulle rockemusikere, meg selv inkludert, en scene å stå på og noe stort å se frem til hvert år. Min dypeste medfølelse til folk på Andøya, til familien hans og til RMR-gjengen, sier Sivert Høyem.
Også Frode Jacobsen synes beskjeden om Willy Oftedal var lei.
- Dette var trist å høre. Rock Mot Rus betydde mye for oss. Rock Mot Rus var et av de få stedene man fikk mulighet til å spille for et musikkinteressert publikum, og det var det beste stedet til å oppdage nye lokale band. Jeg håper noen fortsetter der Willy Oftedal slapp.
- Satte RMR foran seg selv
Journalist Cato Håkonsen jobbet sammen med Willy Oftedal i en årrekke både i forhold til Rock Mot Rus og ungdomsmiljøet i Andøy generelt.
- Willys to store lidenskaper i livet, musikk og egasjementet for ungdom ble kombinert i Rock Mot Rus – der han alltid satte RMR foran seg selv. Selv da han personlig fikk Nordland Barne- og ungdomsråds kulturpris ”Norvald” i 1995 valgte en ydmyk Oftedal å dele den med organisasjonen RMR og alle ungdommene. ”Det betyr at RMR har fått større aksept og anerkjennelse i det faglige miljøet”, sa han den gang, samtidig som han berømmet ungdommene som hadde bidratt til å gjøre RMR til det det var den gang. Her hører det med til historien at en lang rekke mennesker til dels langt unna Andøys kommunegrenser fikk hjelp av Willy, for eksmpel til å skaffe seg et øvingslokale i Kirkenes eller å arrangere noe i Harstad eller Oslo, sier Cato Håkonsen, som også han medgir at dette er en ekstra tung dag.
- Vi som har hatt gleden av å kjenne Willy i en årrekke vet også hvilken omsorg han hadde for andre mennesker, og spesielt mennesker som havnet i vanskelige og tunge situasjoner i livet. Da sparte han ikke på seg selv, verken som medmenneske, eller økonomisk hvis det krevdes. Willys nøkterne og stillferdige medmenneskelighet fikk enormt stor betydning for veldig mange mennesker – uansett hvilke problemer de har slitt med i livets mange faser, sier Håkonsen.