I helgen publiserte VG historien om den 38 år gamle tobarnsmoren Beate-Catrin Antonsen, som ble funnet død utenfor huset sitt i Bø i Vesterålen i august 2016.
Nordland politidistrikt mente først det var et selvdrap, men etter 18 måneder ba de om hjelp fra Kripos til å etterforske saken som et mulig drap.
Beate-Catrins kjæreste ble siktet, men han nektet hele tiden for å ha gjort noe galt.
Fire år etter dødsfallet fikk politiet en ny rettsmedisinsk uttalelse som svekket mistanken mot kjæresten, og saken mot ham ble henlagt på bevisets stilling.
Da Beate-Catrin ble funnet død, viste obduksjonen at hun hadde to rifter i leveren og blod i bukhulen.
Først trodde politiet at skaden stammet fra en bilulykke Beate-Catrin var i fire uker før hun døde. Etter to år ble misforståelsen oppklart: Skaden var maksimalt 1–2 dager gammel.
Så når og hvordan oppsto leverskaden da?
Politiet engasjerte to rettsmedisinere for å få svar på spørsmålet. Professor Lars Uhlin-Hansen ved Universitetet i Tromsø og professor Arne Stray-Pedersen ved Universitetet i Oslo.
Og de to ekspertene er uenige.
– Kraftig tramp
Det var Lars Uhlin-Hansen som foretok selve obduksjonen av Beate-Catrin. Han beskrev to rifter i leveren som han mente stammet fra stump vold.
«Et kraftig tramp mot buken på en person som ligger på ryggen, kan medføre en slik skade i leveren», skrev Uhlin-Hansen.
Rettsmedisinerens rapport ble avgjørende da politiet ville tiltale Beate-Catrins kjæreste for drap i oktober 2019.
Statsadvokaten ønsket imidlertid en ny rettsmedisinsk vurdering av leverskaden før de avgjorde om det var grunnlag for tiltale.
– Gjenopplivningsforsøk
Dette oppdraget fikk professor Arne Stray-Pedersen. I sin rapport har han flere kritiske bemerkninger til den opprinnelige obduksjonen til Lars Uhlin-Hansen.
Videre kommer han med en annen forklaring på leverskaden: gjenopplivningsforsøket kjæresten til Beate-Catrin hadde forklart seg om.
«Dette kan synes å være den mest sannsynlige forklaringen», skriver Stray-Pedersen.
Dersom en brystkompresjon blir utført så kraftig at den lager rifter i leveren, vil det som regel være bruddskader i ribbein. I den opprinnelige obduksjonsrapporten står det ingenting om at Beate-Catrin hadde ribbeinsbrudd.
Stray-Pedersen skriver likevel: «Men det er undertegnedes erfaring at slike ribbeinsbrudd ofte ikke blir erkjent ved obduksjon».
Denne rapporten slo hull på politiets teori om at kjæresten hadde vært voldelig mot Beate-Catrin den natten hun døde, og var hovedårsaken til at politiet gjorde kuvending og at Riksadvokaten henla saken på bevisets stilling.
Men det politiet aldri gjorde, var å spørre den opprinnelige obdusenten, Lars Uhlin-Hansen, hva han mente om Stray-Pedersens nye konklusjoner om leverskaden.
VG har spurt Uhlin-Hansen om følgende:
– Hva tenker du om at Stray-Pedersen har konkludert ut fra at Beate-Catrin Antonsen kan ha hatt ribbeinsbrudd, selv om dette ikke fremgår av din opprinnelige obduksjonsrapport?
– Det kan ikke utelukkes at det har foreligget et lite brudd som har blitt oversett, spesielt dersom det ikke hadde ført til blødning rundt bruddstedet, men konklusjonen hans fremstår noe spekulativ, svarer Uhlin-Hansen.
– Er det en grunn til at du ikke nevner muligheten for at mulig gjenopplivningsforsøk kan ha forårsaket skaden i leveren?
– Samboeren har forklart at avdøde var kald da han fant henne, men at han likevel hadde «prøvd gjenopplivning uten at det hadde gått». Ved obduksjonen ble det ikke påvist trykkmerker foran på brystet, slik som ofte ses etter brystkompresjoner, og heller ikke ribbeinsbrudd. Dette tyder på at det ikke hadde blitt utført så kraftige brystkompresjoner at det skulle kunne medføre rifter i leveren. Jeg antok derfor at dette ikke var en rimelig forklaring på skaden i leveren.
– Det får stå for hans regning
Arne Stray-Pedersen har blitt forelagt Uhlin-Hansens uttalelser. Han står på sitt.
Han ønsker ikke å kommentere kollegaens svar til VG, men mener fortsatt at leverskaden kan stamme fra brystkompresjoner.
Stray-Pedersen skriver at et fravær av ribbeinsbrudd ikke utelukker den konklusjonen.
– Leverrifter i midtlinjen er ikke uvanlig forekommende ved brystkompresjoner i forbindelse med gjenopplivningsforsøk.
– Uhlin-Hansen skriver at konklusjonen din fremstår «noe spekulativ». Hva er din kommentar til det?
– Det får stå for hans regning. Jeg har ingen kommentar.
– Hvordan ser du på din konklusjon, nå som Uhlin-Hansen sier det ikke var påvist trykkmerker foran på brystet og heller ikke ribbeinsbrudd?
– Det er ingen nye opplysninger som fremkommer her.
– Hvordan var det mulig for deg å basere en konklusjon på at avdøde kan ha hatt ribbeinsbrudd, selv om det ikke fremgikk av den opprinnelige obduksjonsrapporten?
– Jeg har ikke basert uttalelsen på at det er ribbeinsbrudd. Det er å snu saken på hodet. Det er påvist en leverskade. Den skaden er fersk. Foto og opplysningene fra obduksjonen åpner for at skaden kan ha skjedd i forbindelse med gjenopplivningsforsøk, svarer Stray-Pedersen.
Og det er ikke bare leverskaden de to rettsmedisinerne strides om.
Stray-Pedersen skriver blant annet i sin rapport at Uhlin-Hansen ikke tok bilder som gjør det mulig å slå fast om leverskaden og blodansamlingen i bukhulen oppsto før Beate-Catrin døde.
– Det er svært uheldig.
Mikroskoperte ikke skaden
Uhlin-Hansen svarer følgende på kritikken:
– Under obduksjonen ble det tatt bilde av leverskaden, noe som viser at den var fersk. For å kunne vurdere om skaden oppsto umiddelbart før døden, eller flere timer før døden, må det gjøres en mikroskopisk undersøkelse av det skadde vevet. Det ble ikke gjort i dette tilfellet, svarer Uhlin-Hansen.
Stray-Pedersen sier også det er «svært uheldig» at politiadvokaten tolket den opprinnelige obduksjonsrapporten slik at leverskaden oppsto i en bilulykke flere uker før dødsfallet.
Uhlin-Hansen svarer dette:
– I mange saker er det for dårlig kommunikasjon mellom politi/påtalemyndighet og obdusent. Dersom politiet i denne saken hadde tatt kontakt i etterkant av obduksjonen, kunne de fått avkreftet at skaden i leveren hadde oppstått flere uker før dødsfallet.
Tvil om hva som skjedde
VG har sendt en rekke spørsmål til politiet om uenigheten, deriblant hva de gjorde for å ettergå den nye konklusjonen til Stray-Pedersen, og hvorfor de ikke spurte Uhlin-Hansen om dette.
Påtaleleder Stig Morten Løkkebakken velger å ikke svare direkte på spørsmålene. Han skriver at saken ble henlagt fordi det ikke var bevist utover enhver rimelig tvil at kjæresten hadde forårsaket Beate-Catrins død.
– I denne saken forelå det – og etter vår oppfatning foreligger det fortsatt – rimelig tvil om hendelsesforløpet. Dette er også stadfestet av riksadvokaten i beslutning av 18. desember 2020, hvor nettopp de forhold som VG spør om var tema. Nordland politidistrikt forholder seg til denne beslutningen.
Kjæresten til Beate-Catrin lever ikke i dag. Han tok livet sitt før han ble kjent med den endelige henleggelsen, ifølge sin forsvarer Sol Elden. Hun sier at hennes klient alltid sa han var uskyldig, og opplevde det svært tungt å stå i den lange drapsetterforskningen.