Arbeidsgruppen i Helse Nord som har utredet akuttberedskap har nå kommet med sine forslag til hvordan akuttberedskapen skal se ut i Nord-Norge.
Blant alternativene som foreslås er å legge ned akuttberedskapen i Lofoten.
Sykehuset foreslås å gjøres om til et DMS med polikliniske tjenester, døgnfunksjoner og fødestue.
I tillegg anbefaler de ett stort akuttsykehus på Helgeland, mot dagens to. De tar ikke stilling til hvor dette skal ligge.
I dag er det akuttsykehus i Rana og Sandnessjøen. Også Mosjøen har akuttfunksjoner men dette er vedtatt at skal flyttes.
UNN Narvik endres til et sykehus med betydelig økning i planlagt behandling og fødestue. Arbeidsgruppen anbefaler at Harstad skal overta akutt- og døgnaktivitet som ville tilhørt Narvik.
Det foreslås ingen endringer i akuttfunksjoner i Finnmark. Det blir heller ingen endringer i Tromsø og Bodø.
Ingen ting er bestemt ennå, men dette er de første forslagene som Helse Nord skal ha som utgangspunkt for det videre arbeidet.
– Katastrofalt
Høyres Jonny Finstad er ordfører i Vestvågøy kommune, der Nordlandssykehusets avdeling i Lofoten ligger.
Han er sjokkert over forslagene som kommer fra Helse Nord.
– Det er katastrofalt. Dette er meget alvorlig for oss i Lofoten, sier Finstad til VG.
Han mener dette vil gå spesielt utover kvinnene som skal føde. Så langt i år har det blitt gjennomført seks hastekeisersnitt på akuttsykehuset i Lofoten.
Han ber helseministeren komme på banen og ta grep.
Stortingsrepresentant Marian Hussein (SV) er bekymret for det som skjer i Nord-Norge nå.
– Vi kommer til å fremme et forslag om at større endringer i sykehusstrukturen i forbindelse med omstillingen i Helse Nord, skal behandles i Stortinget, sier Hussein til VG.
Det betyr at SV vil kreve at omgjøringen fra akuttsykehus til DMS i Lofoten skal stortingsbehandles.
Bård Hoksrud i Frp sier de kommer til å be regjeringen stanse planene, om det ikke tas grep. Også Rødts Seher Aydar er bekymret og mener regjeringen må ta tilbake kontrollen.
– Jeg er rett og slett sjokkert, sier Krfs Olaug Bollestad og mener regjeringen skyver Helse Nord foran seg.
Dette svarer helseminister Ingvild Kjerkol på kritikken:
– Det kommer til å være mange ulike syn i denne prosessen. Jeg vil oppfordre til å bruke høringen og gi innspill, slik at saken blir så godt opplyst som mulig før den sendes fra Helse Nord til meg i slutten av april. Nå er det Helse Nord som styrer prosessen og følger opp oppdraget som regjeringen gav dem i november 2022 i statsbudsjettet. Målet er en helsetjeneste i nord som har nok fagfolk og et like godt tilbud til pasientene som ellers i landet, sier Kjerkol.
Helse Nord står i en bemanningskrise
I Nord-Norge er situasjonen for sykehusene kritisk. Det mangler helsepersonell til over 1000 stillinger og det krevende beholde fagfolkene.
Det finnes ingen enkel løsning på problemene, men Helse Nord jobber nå med omstille hele spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.
De første forslagene fra arbeidsgruppene er nå levert, og Helse Nord skal sy dette sammen til et helhetlig forslag.
Dette sendes så på høring før en endelig plan vedtas i april 2024.
Er du berørt av forslagene til Helse Nord, eller har tips til denne saken? Ta gjerne kontakt med VGs journalist her.
Oppdraget å omstille sykehusene i Nord-Norge kommer fra helseministeren.
Ifølge Helse Nord er ikke dagens struktur mulig å bemanne, og mange sykehuset er avhengig av å bruke kostbare vikarer.
Derfor mener Helse Nord det må tenkes nytt om funksjon- og oppgavedeling mellom sykehusene i Nord-Norge.
– Har meldt kode rød
Norsk Sykepleierforbund er bekymret både på vegne av medlemmene som nå står i en situasjon med stor usikkerhet, men også pasienter og befolkning som vil bli berørt av den omfattende omstillingsprosessen.
– Vi har meldt kode rød. Dette er en så viktig sak for landets bosetningsmønster, beredskap og pasientsikkerhet at både storting og regjering er nødt til å ta eierskap til prosessen. Det krever politisk satsing, reell prioritet i form av penger, og det krever en tverrfaglig tilnærming, understreker forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.