Politimester i Nordland, Tone Vangen, svarer på ordførerkritikk:

– Det er altfor lett å skylde på Nærpolitireformen for alt som er utfordrende i norsk politi

Fredag skrev VOL om at ordførerne i Vesterålen kritiserte deler av nærpolitireformen. Nå svarer politimester i Nordland, Tone Vangen på kritikken.
Sortland

Kritikken kom frem på regionrådsmøte, der ordførerne i Vesterålen, samt politikontakt for Sortland, Hadsel og Lødingen, Trond Olsen, var til stede. I møte ble det blant annet politiets utfordrende ressurssituasjon i regionen diskutert.


Trond Olsen fortalte om rekordlavt politiantall per innbygger i Vesterålen:

Karianne Bråthen – Vi må ha et ordføreropprør for å få flere politi

Trond Olsen var fredag på besøk i regionrådet for å fortelle om politiets bekymringer etter to år med nærpolitireformen. De var ikke særlig positive. Politikerne vil nå samle seg med klare krav om økte ressurser til Vesterålen.

 

– Jeg sier til folk at de heller får ringe brannvesenet om de trenger hjelp. De har i alle fall lokale, dyktige folk tilstede. Ikke noe vondt sagt om de som er i politiet lokalt, de er dyktige. Men, de har ikke sjans å være tilstede slik situasjonen er nå. Det er bekymringsfullt, sa Bø-ordfører Sture Pedersen.

Ordfører i Sortland, Tove Mette Bjørkmo, uttrykte også bekymring over politiets manglende kapasitet.

– Jeg har tidligere uttalt i media at vi opplever utfordringer med politireformen og at vi har dårlig kapasitet og politiet lite tid. Dette ble det stilt spørsmål ved om var sant. Jeg får da bekreftet dette her i dag. Det er jeg glad for.

Mener debatten sporer av

Nå svarer politimester i Nordland, Tone Vangen på kritikken. Hun er med på at politiet flere steder i landet, inkludert i Lofoten og Vesterålen, opplever kapasitetsproblemer, og at det ikke alltid er samsvar mellom oppgavene og ressursene vi har tilgjengelig.

– Men dersom jeg hadde deltatt i dialogen eller fått anledning til å kommentere avisenes referat ville jeg vært opptatt av å få frem følgende; Det er altfor lett å skylde på Nærpolitireformen for alt som er utfordrende i norsk politi.  Dersom dette alltid blir fokuset havner debatten raskt i feil spor. Debatter som mest leder til hvilke politiske parti som "har skylda", eller fokus på at det er blitt flere ansatte i Politidirektoratet er til liten hjelp for politiet. Det er ikke konstruktivt å "skyte på" en reform som et stort flertall på Stortinget har vedtatt. Jeg tror også de aller fleste mener at politiet må omstille seg når kriminalitetsbildet har endret seg i vesentlig grad, sier Vangen.


VOL-leder:

– Liten grunn til å blåse i hornene

Er nærpolitireformen noe å rope hurra for? spør vi i denne lederen.

 

– Viktig med omstilling

Hun mener at omstilling er helt nødvendig.

– Men det er absolutt grunn til å diskutere ambisjonsnivået i reformen – sett i forhold til de ressursene politiet sitter på.  For meg er det lett å se tiltak i nærpolitireformen som fører til bedre kvalitet, for eksempel oppbygging av etterretning, kompetanseløft for etterforskere, etterforskningsledere på jobb ettermiddag/helg for å støtte hele Nordland. Men så langt er det få elementer i reformen som gir oss mer kapasitet. Tvert om har vi måttet bruke tid på omstillingsaktivitet og kompetanseheving samtidig som de daglige oppgavene skal løses. Jeg mener det er helt feil å tenke at nærpolitireformen skal føre til at man kan ta økonomiske gevinster ut av politidistriktene.  Politidirektoratets ressursanalyse 2017 viser at selv om politiet totalt sett har fått mer ressurser, så har handlingsrommet gått ned, dvs. de midlene vi har igjen når lønn og husleie er betalt blir stadig mindre, sier Vangen.

Umulig å organisere

Vangen mener også det er unngåelig at brannvesenet ofte kommer først til et innsatssted i forbindelse med ulykker.

– Et annet tema som ofte kommer opp i debatter er at det vises til situasjoner der det lokale brannvesenet kommer til et innsatssted før politiet. Jeg tror faktisk ikke at det i et land med en geografi som vår er mulig å organisere politiet slik at det kan unngås i alle situasjoner. Det er derfor brannloven sier at det er en ordinær oppgave for brannvesenet å ha ledelsen ved andre ulykker enn brann, til politiet kommer. 


Regjeringen utsetter ny politireform i flere år

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener det er for tidlig å starte med enda en ny politireform nå og varsler utsettelse.

 

Gamle utfordringer

Når det gjelder ressurssituasjonen for politiet i Lofoten og Vesterålen, mener hun at situasjonen ikke er så prekær som mange vil ha det til. Vangen minner om at politistrukturen ble satt i verk 1.mai i år.

–  Det var Justis og beredskapsdepartementet som besluttet tjenesteenhetsstrukturen, ikke Politidirektoratet. Det er ikke blitt færre ansatte i politiet i Lofoten og Vesterålen etter at vi ble Nordland politidistrikt, og vi har ikke gjort endringer som svekker beredskapsordningene vi hadde før nærpolitireformen, understreker Vangen.

– De utfordringene som ble diskutert i møtet er utfordringer som også har vært tilstede før det ble et Nordland politidistrikt. Tidligere Midtre-Hålogaland politidistrikt, og de øvrige politidistriktene i Nordland, fikk gjennom flere år dårligere og dårligere økonomi.   Når man gikk inn i Nordland politidistrikt hadde man et krevende utgangspunkt, og det var i denne regionen litt færre politifolk pr 1000 innbygger enn i andre deler av Nordland.  Nordland hadde svært få spesialister/fagmiljø eller store staber der sammenslåing kunne føre til vesentlig frigjøring av ressurser. Organisasjonen er helt ny og vi må ha noe mer tid på oss for å gjøre en utjevning mellom geografiske områder, legger hun til.

Misforståelse

Politimesteren peker også på at det i møtet ble trukket frem et konkret tall om antall politiansatte i Vesterålen.

– Det er i møtet trukket frem et tall om 1,16 politiansatte i Vesterålen per 1000 innbyggere. Her må det ha skjedd en misforståelse, da tallet referer seg til kun politiutdannet personell.  Vi har også flere ansatte med annen bakgrunn. Jeg vet ikke om det ble opplyst at personell i fellesenheter, for eksempel operasjonssentralen, felles straffesaksinntak mm jobber for hele Nordland. Barnehuset, Arbeidslivskrimsenter, Støttesenter for kriminalitetsofre er andre eksempler på enheter som jobber for hele Nordland. De ulike politienhetene skal også samarbeide når det er nødvendig og fornuftig. Tallet som var fremme i møtet forteller derfor ikke om den totale ressurssituasjonen.

Problem med kapasiteten

Ifølge Vangen har 2018 politiet i Lofoten og Vesterålen i 2018, hatt flere alvorlige, ressurskrevende saker. I 2017 var det naboene i Ofoten som var mest presset på sakssiden.  I Nordlandssammenheng har politiet i Lofoten og Vesterålen verken den største restansen eller de eldste straffesaksrestansene.

– Men det er et problem at vi så langt ikke har klart å øke kapasiteten i våre geografiske enheter. Jeg håper at fremtidige budsjetter og bevilgninger gir oss et handlingsrom til å gjøre noe med det. Samtidig må vi jobbe med egen arbeidsmetodikk og sørge for enda bedre samhandling innad i distriktet.  Kvalitetsdelen av reformen skal vi jobbe med frem mot 2020, og Direktoratet for forvaltning og IKT evaluerer den. Det kan ikke være riktig å felle en endelig dom 5 måneder etter ny struktur er iverksatt.


Politimesteren vil beholde lensmannskontoret i Øksnes

Ifølge innstillingen fra politimesteren i Nordland, Tove Vangen, om organiseringen av ny politireform, går hun tilbake på forslaget sitt om å legge ned lensmannskontoret i Øksnes. Dermed ligger det an til tre lensmannskontorer i Vesterålen - på Myre, Andenes og Sortland.

 

Vil ha flere ressurser

Vangen presiserer at politiet i LovVE løser de aller fleste oppgavene på en god måte. Hun synes at der positivt at ordførerne ser at det er mange dyktige politiansatte i Lofoten og Vesterålen, noe hun er enig i selv.

–Jeg ønsker meg flere ressurser til politiet i Nordland, men vi som er politiledere har som hovedoppgave å jobbe for å få til best mulig tjenester innenfor de ressursene vi har.