Vesterålen Online har 20-årsjubileum:

– Vi var tidlig ute, og kunne godt startet nettavisen to år senere

Vesterålen Online sin gründer har utdannelse som flyelektriker og romingeniør, og er alltid tidlig ute med det siste. For 20 år siden startet Ben Tommy Eriksen vol.no, som i dag er regionens største nettavis.

Ben Tommy Eriksen er gründeren av Vesterålen Online, som i dag feirer 20 års jubileum.  Foto: Tone M. Sørensen

Slik så VOL ut i 2007. Skjermdump  Foto: Innsendt

Sortland

For å markere to tiår med hele Vesterålen sin nettavis og et 20 års jubileum må vi tilbake der det startet. Det var i Bø, nærmere bestemt på Sund.

– Ja, jeg advarte deg, du kan ikke si noe annet, humrer Ben Tommy Eriksen.

Han omtaler den som furtebua, men det er verdt en beskrivelse i seg selv. Se for deg et Sintef-laboratorium som har krasjet inn i et lekerom til en vilter guttebass, og pluss på en robot, en haug med datamaskiner og skjermer og en god dash høyteknologi. Her durer 3D-printere som produserer noe så eksotisk som pulsklokker for hester, til et stort marked i Sverige og Norge.

Det er hysterisk rotete, men merkelig trivelig, og hver gjenstand er spennende. Som avstandsmåleren som måler ut flere tusen punkter i et rom, slik at det kan lages en tredimensjonal skisse.

Alltid først ute med det siste

– Jeg har hørt at kreative mennesker ofte har det litt rotete, kommenterer undertegnede, til humring fra bøferdingen, som er oppfinner på heltid.

Nevne jeg at han er utdannet flyelektriker og romingeniør. Hjernen innenfor de krøllete lokkene er skrudd sammen slik, at han av og til må opp midt på natta for å tegne noe. I det blidet fjeset er det fullt med smilerynker, og et blikk med glimt i øyet kjennetegner denne særdeles innovative bøfjerdingen. Han er alltid først ut med det siste. Eller aller helst, han finner opp noe helt nytt.

– Hvordan kom du på å starte nettavis for 20 år siden?

Historien starter egentlig hos søta bror, den gang Ben Tommy Eriksen jobbet i et reklamebyrå i Sverige og møtte sin hjertets utkårede og kone, Siv Hanne Olsen. Hun var student på grafikerlinja og dekoratørlinja, og de to fant ut at de ville starte et eget reklamebyrå i Sverige, til sjefens forargelse.

– Han fikset meg jobb hos Bladet Vesterålen. Det var vel headhunting, jeg jobbet der i et halvt år og laget webside til trykkeriet og lærte journalister med photoshop. Det var artig, sier Ben Tommy.

En egen portal for Vesterålen

I Sverige hadde han lært mye om grafikk, multimedia og internett, og han startet med å lage den første websiden i 1993. Steinalder i datatids-forstand.

– Det var så tidlig at ISDN ikke var kommet. I begynnelsen koblet man seg på nett med modem, så kom ISDN etter hvert og det ble mer og mer websider, og jeg foreslo en webside for Bladet Vesterålen. Etter ei stund fant vi ut, kona og jeg at vi skulle starte opp for oss selv, sier han.

På den tiden bodde de på Sortland, men Bø kommune var pådriver for at de skulle flytte tilbake til hjemkommunen. Samtidig startet Ben Tommy sin mor Bjørg opp Unireg, en avdeling i NorNet. Der fikk arbeidsledige datakort, siden datakompetansen i den tida ikke var så bra. Samtidig registrerte Unireg håndskrevne dokumenter for universitetet.

Ben Tommy og Rune Eriksens mor, Bjørg Dreyer, på kontoret til VOL den gang det lå i Bø.  Foto: Innsendt

 

– Da vi startet reklamebyrå her i Bø, jeg og Siv, så drev mutteren Unireg, slik at vi var i de samme lokalene. Jeg og Siv satte og laget typiske reklamebyråting, og begynte å lage websider. Utfordringen med websider var at folk måtte finne de hvis de skulle eksistere. Dermed fant vi ut at vi skulle lage en portal som skulle fortelle om ting som finnes spesielt i Vesterålen, sier han, og legger til at i denne tiden ble kontakten med Lofotnett opprettet.

Ingen ubetinget suksess

Det andre skrittet mot det som ble Vesterålen Online skjer i det Rune Eriksen ringer og sier han er fri for jobb, i samme tid som man ser behovet for at noen som kunne skrive, for å hjelpe til med portalen.

– Jeg sa til han at han skulle få jobb hos oss på en betingelse, for jeg hadde ikke de store forhåpningene. Han måtte klare å slå på datamaskinen, og der feilet han, humrer Ben Tommy, som tilføyer at etter en diskusjon med Siv fikk broren dispensasjon.

Dette skjer i 1998, i mars, og Vesterålen Online ser dagens lys på dagens dato i oktober. I begynnelsen var vol.no en portal.

– Hvordan ble mottakelsen?

– Ehem. Hvordan skal jeg si det, jeg var vel Bøs teiteste person, humrer Ben Tommy, men legger til at noen responderte positivt og synes det var tøft, samtidig som der var en del som ikke synes dette var fullt så tøft.

– Der var en fyr som klappet meg på skuldra og sa at all ny teknologi starter med at du først blir latterliggjort, så blir du motarbeidet og deretter blir det en selvfølge. Om du heter Henry Ford eller Ben Tommy i den sammenhengen, det betyr altså ingenting, ler han.

Der er altså ingen overnatta-suksess, for å si det forsiktig.

– Det vi så etter hvert med den portalen var kanskje mer interessant enn selve websideproduksjonen. Da begynte vi å tenke på hvordan vi kunne få folk til å besøke den oftere. Og det var ved å ha dagsaktuell informasjon på den. Da klekkes idèen om å lage nettavis, sier Ben Tommy.

Omforming av energi

Før nettavisen ble startet, ble det tatt en kikk i historien på aviser som har gjort det samme tidligere og på hvordan de etablerte avisene reagerte.

– Det var i hovedsak Bladet Vesterålen som vi siktet til da, og vi kikket også på blant annet Øynytt. Og det vi så var veldig fint, Bladet Vesterålen og konkurrentene da de behandlet nykommere som om de ikke eksisterte. At vi fikk noen interessante brev både fra Bladet Vesterålen og NRK, det er nå så. Og igjen var jeg den dummeste personen i hele Bø, ja kanskje i hele Vesterålen, humrer Ben Tommy.

En fin ting med energi, er at den kan omformes.

– Den negative energien den var omkanalisert til å bli en positiv energi for å bevise noe. Rune Eriksen kjøpte seg inn i NorNet, der vol.no fortsatt bare var et produkt, og ikke et eget selskap.

Ei tøff tid- rent økonomisk

Med både en bror og ei mor med eierandel hver på 15 prosent av aksjene, begynte det som var ei tøff tid, rent økonomisk. Den gamle butikken på Sund ble kjøpt til en sum av 50.000 kroner.

– Det var bare så vidt den holdt vannet ute, men dette gjorde at vi fikk økonomi til å gjøre disse tingene. Det var nokså dårlig da, jeg tror jeg hadde ei lønn på 3.000 kroner i måneden, og det skal en del idealisme og stå på-mot til for å komme seg gjennom en slik periode. Vi søkte Innovasjon Norge om penger, og fikk beskjed om at de pengene skulle vi få hvis vi klarte å øke aksjekapitalen med hundre eller to hundre tusen kriber. Det var mye penger, og moderen og Rune hadde ikke lyst til å være med på det, så Siv og jeg tok det løftet. Det var tøft, minnes han. 

– Vi jobbet mer med reklameting for å prøve å få inn penger slik at vi kunne drive VOL. Vi ble slitt litt begge veier. Vi hadde lyst til å lage nyheter på vol, men var samtidig nødt til å tjene penger som fikk hjulene til å gå rundt, sier han.

Erfaringer fra søta bror

I forbindelse med oppstarten av Vesterålen Online kom Erik Jensen inn, en kjenning fra Bladet Vesterålen, som startet som journalist på deltid i nettavisen. Og den teknologiske utviklingen tok til.

– Jeg laget en publiseringsplattform. Den programmerte jeg fra grunnen av og dette var akkurat i den tiden der det begynte å komme kameraer på mobiltelefoner, slik at folk kunne sende inn bilder til oss. Jeg laget også ei enkel løsning der journalistene kunne sitte og skrive på mobiltelefoner og legge saken rett ut. Det var da NRK hadde skrevet en artig epost til oss, en litt krass en. ”Nå har den helvettes dustefamiliebedriften slått oss igjen”, kan vel den oppsummeres til, ler Ben Tommy.

Medarbeiderne i VOL og leietakere i lokalene i Kvartal 14. Oppe fra venstre: Dag Erlandsen, Lisbeth Hasvoll, Fred Arne Fredriksen, Marianne Lovise Strand, Erik Jenssen, Rune Eriksen og hans bror og mannen bak VOL, Ben Tommy Eriksen. Nede fra venstre: Knut Ivar Aarstein, Siv Hanne Olsen og Bjørg Dreyer.   Foto: Innsendt

 

Erfaringer fra Sverige ble tatt i bruk, der rubrikkannonser og private annonser var veldig viktig i et kjøp- og salgmarked.

– Jeg programmerte et slikt marked der folk kunne legge inn ting selv. Vi hadde to utfordringer i starten. Den ene var at der var en del useriøse annonser som kom inn, den andre var at vi ikke tjente penger på det. Vi begynte da å analysere hvordan vi kunne få inn penger og få folk til å signere på en eller annen måte.

– Vi satt og kikket på kortbetaling via telefon. Det var snakk om mikrobetaling på bare noen få kroner for en annonse. SMS ble løsninga. Noe VOL ikke var så veldig glad for, de likte ikke hele konseptet så jeg tok det som et eget prosjekt utenfor. Det var ikke noe problem å ha rubrikkannonsemarkedet med på VOL, men de ville ikke være med på utviklinga, sier han.

Revolusjonerende i den tida

Først klarte man å utvikle en plattform som fungerte med SMS. Deretter ble det søkt et samarbeid blant annet med Reno Vest og Espen With-Hansen, ettersom selskapet var interessert i et rubrikkannonsemarked for å redusere avfall og få mer gjenbruk.

– Da laget vi et rubrikkannonsemarked, som het Jungeltelegrafen. Og det har det blitt hetende helt fram til ganske nylig. Det var en suksess, sier Ben Tommy, som også laget en såkalt API, slik at alle som ville kunne ha jungeltelegrafen på sin nettside.

Dermed spredte jungeltelegrafen seg til Harstad Marina, Medlika idrettslag, og mange andre steder.

– Jungeltelegrafen gikk fort. På den tida var det ganske revolusjonerende. Jeg husker naboen fortalte at han holdt på med snyfreseren, som plutelig ble kaputt. I rein forbannelse går han inn og hiver ut en annonse på VOL sin Jungeltegraf, der det står at han skal selge en ødelagt snyfreser. Det går ikke mer enn fem minutter etterpå, rå ringer telefonen med en som har lyst til å kjøpe. Etter et kvarter ringer han og forteller oss at snyfreseren var ikke blitt kald før den ble solgt!

– I Sverige så vi at de reklameavisene som vant rubrikkannonser, vant også lesere. Det var derfor jeg maste sånn på rubrikkannonser.

Standard sikkerhetsutstyr

Å være først ute med nyhetene, er mantraet til Vesterålen Online. Gründeren har ei god sikkerhetshistorie fra nettavisens første leveår.

– Vi hadde fått nyss om en båt som hadde fått problemer. Jeg husker ikke om det var brann om bord eller noe annet galt, men jeg tror det var i Øksnes skjedde. Dette klarte altså nabobåten å lese på vol.no og han farer avgårde og redder båten. Han skriver i en kommentar til oss at han mener vol.no bør være en del av standard sikkerhetsutstyr om bord i en fiskebåt, humrer Eriksen.

Han tilføyer at det tok alltids tid å skrive nyheter, fra man får tak i informasjon til å få den verifisert, men det var ikke uvanlig at dette var gjort på fem minutter når man stolte på kilden.

Mens Rune Eriksen stod for skrivingen, tok Ben Tommy bilder og filmet. For å få inn penger var annonsesalg og produksjon avgjørende, men dette gikk tregt, og konkurransen fra andre media i regionen om kundene var beinhard.

Å balansere hensyn

– Hele ideen min om hva slags type journalistikk vi skulle drive med, var at vi ikke skulle være politisk avhengig på noen måte. Vi skulle være så objektiv som vi klarte, og prøvde bestandig å belyse saker fra to sider, minst. Og om der var en eller annen kar som synes vi hadde gjort noe galt, så intervjuet vi den personen hvis han eller hun gikk med på det, sier Eriksen.

Han husker godt da saka med Nordtrafikk og korrupsjon kom på dagsordenen, og han i den forbindelse snakket med en av sjefene der.

– Jeg sa til han åpent og ærlig at jeg var litt nervøs for hva som ville skje fremover nå. Vi skriver kritisk om dere, mister vi dere som annonsekunder? Da svarte han rett ut at vi skrev sakene fra begge sider, så objektivt som vi klarte, og dermed ville de fortsette å annonsere hos oss. Da ble jeg mer og mer sikker på at dette er den rette journalistikken, sier Eriksen.

Å være først ute med nyheter, innebærer også noen utfordringer.

– Vi hadde en god dialog med politiet, og vi kom i en ny klabeis her. Vi kunne mange ganger vite om saker før politiet og ikke minst før pårørende. Vi hadde mange diskusjoner rundt når vi skulle ut med hva. Det er pårørende til ulykker og også de som tror de har pårørende, og alle må ihensyntas. Man må kunne balansere alle disse tingene, sier han. 

Vedda – og tapte

– Det kom folk til oss og sa «nå går det rykter om oss, kan dere skrive en sak og fortelle hvordan vi mener sannheta er». Det kunne for eksempel være etter en brann. Jeg husker også godt en brann der jeg kom for seint, på grunn av motorstopp på bilen. Da kom en fra brannvesenet og kjefter meg huda full, selvfølgelig bare på artighet. Han forklarer hvorfor:

« – Vi satt og vedda på om dere eller Bladet Vesterålen kom først. Og jeg tapte!»

På denne tida ble det orden med bredbånd. Bø kommune ordnet bredbånd til fire bedrifter i kommunen, og NorNet var blant disse.

– Det var helt fantastisk. Det Bø kommune ikke visste var at vi var på flyttefot. Vi var selvfølgelig kjempeglad for å få bredbånd, men det vi hadde gjort var å se på strategier for hva vi skulle gjøre videre. For vi var nød til å tjene penger og få troverdighet i markedet, sier han.

Radio og planer om tv

Å tjene penger var litt artig, for etter at broren Rune hadde fått beskjed om at så og så mye måtte tjenes inn i måneden for å sørge for at det gikk rundt, sørget han for å selge annonser for denne summen.

– Det var selvfølgelig dumt av meg å ikke si det til han tidligere, humrer Ben Tommy, etter at broren og mamma Bjørg Dreyer sørget for inntekter.

 Deretter kom Rune Eriksen på en lys ide: å lage en papiravis som skal komme ut fire ganger i året, reklamefinansiert. «Vi i Bø» var dermed et faktum, den ble først trykket på Sortland, deretter i Harstad. Og kontakten mot Harstad skulle senere vise seg å komme til nytte.

– Vi begynte å spre oss på flere media, og fiberen gjorde det mulig å spre ting til flere skjermer. Den gjorde det også mulig å lage nyheter til Radio Bø. Jeg begynte å jobbe med tanken med lokal TV, noe jeg hadde jobbet med i Sverige. Resten av VOL var negative til det, men vi sjakka slik at vi fikk alt det tekniske på plass, og teknologien gjorde at det ikke lengre var noen utfordring. Vesterålskraft kunne sende det via Altibox, og Torbjørn Åsbakk og vi hadde et fint samarbeid, sier Ben Tommy Eriksen.

Det som skulle felle prosjektet, var økonomien.

– Uansett hvordan vi snudde og vendte på det, klarte vi ikke å få grønne tall i Excel. Men alt var på plass, til og med en telepromter, som viser teksten som skal leses opp. Den var selvfølgelig heimelaget, fordi vi ikke hadde råd til å kjøpe en, sier han.

Samlet media i ei gate

Før flyttinga fra Bø ble de enige om et samarbeid med Radio Bø.

– De var interessert i å få flere stemmer på radioen, og vi var interessert i å nå ut til et større publikum. Dermed leste vi inn kortversjoner av nyheter for Radio Bø. Vi bestemte oss for at vi måtte komme oss til Sortland for å bli en vesterålsavis. Jeg og Siv bestemte oss for å kjøpe en eiendom i Rådhusgata 1, midt i mot inngangen til Bladet Vesterålen. Vi kjøpte eiendommen, leide den ut og flyttet hele NorNet og VOL, sier han.

Erik Jenssen og Rune Eriksen i aksjon da VOL skulle flytte inn i Kvartal 14 på Sortland.  Foto: Innsendt

 

Før flyttinga ble Vesterålen Online omgjort til et eget selskap. Ben Tommy og Siv har eier da NorNet hundre prosent. Rune og Bjørn kom inn i VOL med ti prosent hver, mens Erik Jensen kjøpte 20 prosent av eierandelene. I det VOL starter å profilere seg selv, med logo på på både klær, bygning og biler som ble leaset fra Bil i Nord og Toyota, begynte økonomien å se bedre ut. Annonsørene får troen på nettavisen.

– Jeg skal ikke si at det er pluss, men det begynner å gå bra. Temmelig nøyaktig ti år etter oppstarten, sier han.

Før VOL fikk dagens lokaler i Sortland Storsenter, holdt vi til i Kvartal 14.  Foto: Innsendt

 

Litt av kongstanken på Sortland var å samle media. Plasseringen av bedriften var ikke tilfeldig, målet var å samle alle media i en gate. Magasinet Vesterålen holdt hus i kvartal 14, Bladet Vesterålen rett over gata, og NRK ender med å leie lokaler av NorNet via selskapet Rådhusgaten 1 Sortland AS. Det samme gjør frilansjournalistene i Mamru media, Marianne Strand og Dag Erlandsen.

Store Studio - ei pappeske

Knut Ivar Aarstein begynner i VOL på denne tida, og får ansvaret for å lese inn nyheter til Radio Bø.

– Da bygde vi Store Studio. Og det var ei pappeske, ei lydisolert pappeske som han kunne ta med seg hvor som helst sammen med en opptaker, humrer Ben Tommy.

Knut Ivar Aarstein, den gang journalist i VOL og senere journalist i Vesteraalens Avis, tar bilde av en eske med konfekt i lokalene i Kvartal 14 på Sortland.  Foto: Innsendt

 

Lydfilene ble sendt over til radikanalen i Bø, takket være et nett som gikk såpass bra at dette var mulig.

Selv om det nå er mange media under ett tak hos VOL, og bitre konkurrenter på den andre siden, så var ikke stemningen verre enn at de kunne hoppe i samme bil når de skulle ut og dekke en eller annen nyhet.

– På denne tiden lekte vi med å få video inn i nyhetene. Det var selvfølgelig bittesmå filmer. Ideen vår var at vi ikke skulle være låst til ett medium. Vi skulle lage interessant avis. Om det var lokal-tv, nettavis, eller radio, det var ikke så nøye, sier han.

Med kona Siv ute i mammapermisjon kom Lisbeth Hasvold inn i Nornet og produserte annonser for VOL.

Så skjer der noe, som i grunn er en klassisk vending, at gründeren blir dytta ut. Det starter med en diskusjon om publiseringsplattform, og ender med forhandlinger med Harstad Tidende, der det ender med at Ben Tommy og Siv selger sin andel av selskapet, som er 60 prosent.

– Jeg hadde selvfølgelig gått runden med Vesteraalens Avis, og Bladet Vesterålen, men de var ikke interessert. Summen ble vi enig med Harstad Tidende om å holde hemmelig. Men jeg kan røpe såpass at det var dårlig timesbetaling, spøker han.

Til storsenteret

VOL velger å flytte til tredje etasje i Sortland storsenter, der redaksjonen er i dag. Sammen med Vesteraalens Avis og Andøyposten er VOL en del av Polaris Media, sammen med Harstad Tidende.

– Målet med VOL var å prøve å gjøre Vesterålen litt bedre, og informere om ting. Jeg er veldig stolt av det VOL har blitt til i dag.

– Jeg som gründer er stolt av å kunne presentere med som grunnleggeren av Vesterålen Online. Uansett hvilket prosjekt jeg jobber med, når jeg presenterer meg slik er det helt i orden!

Gründeren, som alltid er tidlig ute, hadde planer om å lage en virituell gravlund på VOL, med inspirasjon hentet fra Japan. Det viste seg å være for tidlig, men kanskje en gang i framtiden kan sorg bearbeides slik, med minneord fra kjente og kjære om sine kjente og kjære.

En håndfull av de ansatte i VOL i dag. Fra venstre: Vidar Eliasen, Ann-Julie Nordgård Nesmoen, redaktør Geir Bjørn Nilsen, Marius Birkeland, Thor Ivar Guldberg, Atle Nielsen (jobber i VA), Jenny Dahl Bakken, Tone Marit Sørensen og Karianne Munch-Ellingsen (jobber ikke lenger i VOL).  Foto: Herman Henriksen

 

– Jeg var tidlig ute, alltid. Spør du meg så startet vi VOL to år for tidlig, vi kunne godt startet i 2000. At det ikke er blitt en monopolsitasjon i Vesterålen tror jeg er en fordel, for journalistikken.

–  Det jeg hadde håpet var å få på plass var et samarbeid med Vesteraalens Avis, men det klarte vi ikke få på plass. I dag er avisene under samme paraply og eies av samme konsern. Harstad Tidende klarte det jeg prøvde meg på, sier han.