Dystre utsikter for legevakttjenesten i Vesterålen

Under en orientering til Andøy kommunestyre om den samordnede legevakttjenesten for Vesterålen, ble det fremlagt svært negative fremtidsutsikter. Dette er særlig knyttet til bemanning og rekruttering  som er vanskelig grunnet utrygghet på jobb, ukurante arbeidstider og konkurranse med mer tettbygde strøk. 

Kommunelege i Hadsel, Ingebjørn Bleidvin, er klar på at det er flere økonomiske fordeler ved å ha interkommunal legevakt. 

Sortland

Interkommunal legevakt som holder til i Stokmarknes ble startet opp i Vesterålen 2005, kunne helse- og omsorgssjef Marion Celius i Hadsel kommune, som innledet orienteringen, opplyse om.  

– Tjenesten vi gir er en middelstor legevakt på landsbasis og er en kritisk del av helsetilbudet for hver kommune, sa Celius på talerstolen da hun fortalte om tilbudets historikk.  Tjenesten er bemanningsintensiv og statlig akuttmedisinsk forskrift krever at det er minst to leger på vakt, også i helg og høytider.

Stolte av tjenestene

Celius beskrev videre at det var etablert et godt faglig miljø som trakk veksler på kompetansen som var samlet i tilknytning til Nordlandssykehuset Vesterålen.

– Vi er stolte av tjenestene vi leverer og er så langt veldig fornøyde med samlokaliseringen, men det er krevende å rekruttere personell til helge- og turnusarbeid, uttalte hun.

Økonomiske fordeler

Kommuneoverlege i Hadsel, Ingebjørn Bleidvin, la frem de økonomiske fordelene for kommunen ved å ha en interkommunal legevakt.

– Det er store besparelser for en kommune som Andøy som nå betaler 1,5 millioner årlig for tjenesten. Egen legevakt ville kostet minimum 4,7 millioner.

Etterpå tegnet Bleidvin opp et enda dystrere bilde i kommunestyresalen på Andenes.

– De ansatte frykter særlig to saker: Det ene er trusler om vold og utskjelling på jobb, hvor hele fire av fem ansatte i tjenesten opplever dette. Det gjør at utrygghet er et reelt problem for legevakten og påvirker rekrutteringen, sa Bleidvin. Videre fremholdt han at dette ble et større problem med det økende antall kvinnelige leger. Vi vet at 70% av nyutdannede leger er kvinner, de vil ikke gå alene på vakt og det vanskeliggjør dekning av den lokale vakttjenesten for leger, fortsatte han. 

Frykter syke pasienter

Han pekte også på en annen stor redsel som de ansatte har.

– Den andre store frykten de ansatte har er veldig syke pasienter og det å miste pasienter. Ettersom legevakten er mest utsatt for klager og beslutninger må tas fort, er det der mest feil blir gjort, derfor gir nærhet til kompetansen på sykehuset i Stokmarknes en økt trygghet i jobben, uttalte Bleidvin.

I ferd med å sprekke

Han viste ellers til en alvorlig og økende sykepleiermangel, med en tredobling på de siste fire år. Nord-Norge er verst stilt i landet og kun 2 av 10 sykepleierstudenter ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten. I tillegg er fastlegeordningen i ferd med å sprekke grunnet underbemanning og overbelastning. 

Til tross for kritikk om lang reisevei for særlig de bosatt i Andøy kommune, som derfor statistisk benytter legevakttjenestene minst, fastholdt representantene for tjenesten at samlokalisering var en dyd av nødvendighet. Både for å kunne oppfylle den stadig økte etterspørselen og en stadig mer vanskelig bemanningssituasjon.

– I 2020 kommer det enda strengere akuttmedisinske forskrifter, noe som vil gjøre bemanningen på lokalt og regionalt nivå for legevakttjenesten enda vanskeligere å oppfylle, uttalte kommuneoverlege i Andøy, Astrid Holm, etter orienteringen.