– Vi kan ikke være tilstede på alle stedene samtidig, og da må vi hele tiden gjøre en risikovurdering

I Kystvaktens årlige oppsummering kommer det frem at fravær i 2018 første til at et fartøy ble lagt til kai mot slutten av 2018. Fartøyet skal være tilbake i operativ drit 1. august i år.

Kystvakta  Foto: Jan-Helge Andersen

Sortland

– Årsaken til det er at vi gjennomfører en planlagt kompetanseheving og opprustning av besetningen. Vi kunne ha brukt KV Senja som nå ligger til kai, men valgte å bruke mannskapet der på våre andre fartøy for å kunne ha flere seilingsdøgn med en mer robust besetning, sier Steve Olsen, kommandør i NK Kystvakten til VOL.

Nærmer seg tiden for utskiftning

Kystvaktflåten bestod i fjor av åtte havgående fartøy og fem fartøy for operasjoner langs kysten og i kystnære farvann.

– Selv om vi hadde to fartøy mindre i 2018 enn i 2016, har vi hatt en god aktivitet. Fra 1. januar i år tok vi over hele slepeberedskapen i Nord-Norge, og skal fra 1. januar 2020 ha ansvaret for denne beredskapen i hele Norge. Da vil vi få to nye skrog og vi skal ansette flere slik at vi kan operere disse nye fartøyene, sier kommandør Olsen, og legger til at dette er en av årsakene til at de nå gjennomfører kompetansehevning på besetningen.

Selv om flåten er en relativt moderne flåte, er det tre eldre fartøyer i Nordkapp-klassen som ble tatt i bruk på 80-tallet. De har gjennomgått en rekke moderniseringer og oppgraderinger, men nærmer seg nå tiden for utskiftning. Det forventes at nye fartøy skal innfases i perioden 2022-24.

– Prosjektarbeid pågår for anskaffelse av nye fartøy til erstatning for disse tre. Byggestart er nært forestående, og vil bli gjort av norske Vard Langsten. Det forventes at nye fartøy skal innfases i perioden 2022-24, opplyser Kystvakten i pressemeldingen.

Forsinkede helikoptre

De nye NH90-helikoptrene er fortsatt under innfasing, men prosessen er stadig preget av forsinkelser. Ved utgangen av november hadde Kystvakten hatt NH-90 embarkert i totalt 128 døgn. Mye flytid har fått til trening, men det har også vært en økning i tid for operativt bruk i forhold til 2017.

– Kystvakten erfarer dessverre liten reel operativ effekt. Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene, ikke vil være tilfredsstillende i forhold til det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet, både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av Norske marine ressurser og Kystvaktens bidrag i den statlige beredskapen i Kystvaktens ansvarsområde. Dette er en sterk bekymring, uttrykkes det i pressemeldingen.

De nye NH90-helikoptrene er fortsatt under innfasing, men prosessen er stadig preget av forsinkelser.  Foto: Eurocopter

 

Olsen sier at hvis de hadde hatt de nye helikoptrene, hadde de kunne vært mer operativ.

– Optimalt burde vi hatt de helikoptrene på fartøyene, for hvis vi har det blir vi mer operative og får en mye større rekkevidde når vi er ute til sjøs.  

1.423 inspeksjoner

Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet og bidrar til kontinuerlig sikkerhetspolitisk stabilitet, forsvarlig ressursforvaltning og beredskap i deres ansvarsområder. Håndhevelse av fiskeriregelverket og ressursforvaltning sees på som en av Kystvaktens viktigste oppgaver, som inkluderer kartlegging av hva som tas opp av havet.

I 2018 ble det gjennomført 1.423 inspeksjoner, der det i 258 av disse tilfellene ble gitt advarsler og i 48 tilfeller ble det avdekket regelbrudd som har ført til anmeldelse. I sju tilfeller har fartøy blitt tatt med til norsk havn for videre straffeprosessuell oppfølging, og i 4 tilfeller ble saken sendt til fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr.

Utkast/dumping en særlig problemstilling

Totalt har Kystvaktsentralen mottatt og behandlet rundt 94.000 henvendelser angående faststående bruk i havet.

Problemstillinger som særlig ble fulgt opp i fjor var utkast/dumping.

– Samtidig som fisk som drepes ned uten å bli registret i forhold til kvoter er alvorlig miljøkriminalitet, medfører dette også ubalanse i ressursforvaltningen, skriver Kystvakten i pressemeldingen.


Kommandør Olsen sier at det å kunne være tilstede på alle stendene der det skjer fiskeri, samtidig, vil som tidligere år bli en utfordring for Kystvakten i 2019.

– Det er mange typer fiskeri og de er spredt. Vi kan ikke være tilstede på alle stedene samtidig, og da må vi hele tiden gjøre en risikovurdering for hvor det er størst sannsynlighet at det kan oppstå uenigheter og konflikt. Dette blir utfordrende når vi har for lite fartøy, som jeg vil påstå at vi har. Hadde vi hatt flere helikopter, hadde rekkevidden vår vært mye større i slike tilfeller, slår han fast.