Skal bruke millioner på å gjøre nordnorske kunstgressbaner mer miljøvennlige

SpareBank 1 Nord-Norge skal bruke ti millioner kroner på å bekjempe plastforurensing i nord. En stor del av potten skal gå til fotballklubber som vil redusere andelen plastkorn på avveie fra nordnorske kunstgress.
Sortland

I Nord-Norge er det 190 fotballbaner med kunstgress — og tilhørende svinn av granulat fra hver eneste bane.

Ifølge Miljødirektoratet, er plastkornet fra kunstgresset den nest største kilden til mikroplast i Norge. De sier samtidig at det med de riktige tiltakene er mulig å redusere dette utslippet med hele 98 prosent. Tirsdag kveld ble det arrangert et møte i Blåbyhallen i Sortland, der det ble orientert om denne utfordringen.

– Vi kan klare det når vi jobber i lag, og det er en viktig jobb. Norske miljømyndigheter anslår at plastgranulat fra kunstgressbanene er den nest største kilden til utslipp av mikroplast i Norge, sier rådgiver for samfunnsengasjement i Sparebank1 Nord-Norge, Geir Bakkevoll, som var en av flere som talte på møtet.

Flere tiltak

Han opplyste om at det blir iverksatt konkrete tiltak for å sørge for at plastgranulatet blir på kunstgresset.

– De tiltakene vi vil prioritere er fysiske barrierer rundt banen og snødeponi. Et annet tiltak er å hindre at kornene følger med vann fra banen. Da blir kummer og filter viktige verktøy. For å sørge for at spillere ikke tar med seg granulat fra banen trengs også rister og renseområder for klær og sko, forteller Bakkevoll.

På spørsmål om hvor mye hver enkelt klubb må regne med å bruke for å gjennomføre disse tiltakene, svarer Bakkevoll:

– Vi regner med at det vil koste rundt 200.000 kroner per bane, sånn omtrent. Norges Fotballforbund skal ta femti prosent av kostnadene, sier han.


 

– Må redusere forurensingen

Ifølge Bakkevoll er det flere årsaker til at de har valgt plast som årets tema.

– For det første er det viktig å redusere forurensingen i vår sårbare, rene og svært salgbare natur. For det andre gikk dette temaet igjen i mange av de 10.000 svarene vi fikk etter at vi ba om innspill på hvordan samfunnsutbyttet kan bidra til å utvikle Nord-Norge.

Bare første trinn

Bakkevoll forteller at jobben på fotballbanen bare er første trinn i plastløftet.

–  I løpet av året vil vi invitere landsdelen med på flere ulike tiltak. Her skal vi jobbe både for å fjerne den eksisterende plastforurensningen og redusere framtidige lokale bidrag til dette globale problemet. Innenfor de faste kategoriene av Samfunnsløftet vil vi også prioritere de søknadene som viser at de møter dette problemet, slår Geir Bakkevoll fast.