Investering på rundt 500 millioner kroner for to nye skoler

– Vi går til valg på denne saken, og om det går vår vei er vi klare til å brette opp ermene like etter valget, sier Marte Hov Jacobsen og Ann-Rita Mårstad i Sortland Høyre. Partiet vil ha to nye skoler, to nye idretshaller og et framtidsretta innhold i skolene.

Ann-Rita Mårstad og Marthe Hov Jacobsen i Sortland Høyre mener det er på tide å investere i nye skoler i Sortland.   Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Høyres forslag til skolestruktur har det vært jobbet med lenge, etter at utredningen ble lagt frem i november i fjor.

– Det har vært en lang prosess og utredningen har holdt på over tre år totalt. Når det gjelder fremtidens Sortlandsskole er det klart at skolestrukturdebatt selvfølgelig er vanskelig. Men det åpner også for noen muligheter og gir oss sjansen til å tenke litt nytt, sier Marthe Hov Jacobsen.

Når det gjelder eksisterende skolebygg i Sortland på barneskoletrinn, er byggene fra 20 til 50 år gamle.

– Samtidig skjer det mye endringer, det skal inn nye læreplaner og krav om digital kompetanse. De ungene som skal begynne i en skole om noen få år, de kommer ut til et arbeidsliv som er helt annerledes enn det vi har i dag. Derfor ønsker vi å løfte skolene og vil ha en ambisiøs og fremtidsretta skolepolitikk, sier hun.

Omfattende fornying

Hun forteller at Høyes mål er at skolen er bærebjelken, og en skole med muligheter for alle. Hovedtesen i Høyre er at ingen skal gå ut av skolene uten å kunne lese, regne og skrive skikkelig, derfor er det viktig med tidlig innsats. Å sørge for at ungene får en trygg oppvekst uten mobbing er partiet også opptatt av.

– Skolene står foran en omfattende fornyelse, der er mer fokus på dybdekunnskap. Og nye fag som livsmestring, nettvett, personlig økonomi og programmering skal inn i skolene. Skolen blir mer praktisk, det er noe man har etterlyst lenge og sagt at skolen er for teoretisk, sier hun.

– Ungene skal få bedre grunnlag for å reflektere. Kildekritikk er uhyre viktig. Og de yngste barna skal lære mer gjennom lek. Alt dette stiller krav til hvordan vi rigger fremtidens skole, påpeker hun.

Sortland Høyre ønsker å bygge to nye skoler, i tilknytning til to nye idrettshaller. På Sortland skal elever fra Holand, Lamark og Sortland samles i en skole med plass til 600 elever. Skolen samlokaliseres med ny idretts- og svømmehall i Lamarka.

På Strand blir det plass til  350 elever, samlet fra Maurnes, Strand og Sigerfjord. Innholdet vil være det samme i de to skolene, og begge skoler får ny idretts- og svømmehall.

Praktiske rom

– En slik skole vil ha praktiske rom for alt fra 3D-print til sløyd, datadesign, og teknologi. Kreative rom for praktisk øving i realfag,  og kantine med plass til alle. Skolen er også en sosial møteplass, det er ikke unaturlig at elever spiser frokost som havregrøt sammen etter hvert, at dette blir en mer naturlig del av skolen, sier hun.

– Uteområdene er viktig, med tilknytning til idrettshall. Og at vi har tilrettelegging for digitale læremidler i alle fag. Vi skal ha godt tilrettelagte arbeidsrom for lærerne og en skole med en bred og motivert lærerstab med god kompetanse, sier hun.

Jacobsen viser til at stadig flere lærere har utdannelse rettet inn mot ett spefisikt fag. Og at de nyutdannede lærerstudentene har forventninger når de skal ut og jobbe i skolene.

Trivsel og det sosiale miljøet

– For at ungene skal trives på skolen er det sosiale miljøet og det psykiske også viktig. Vi vet at mange sliter, det er økende problem med kroppspress og vi har også sett på Sortland tildeller der elever sliter med ensomhet. Dette krever andre dimensjoner inn i skolen, at vi har helse og sykepleiere og miljøarbeidere som kan være til stede hver dag og jobbe målretta med ungene våre, sier hun.

Jacobsen viser til at om man ser seg rundt, er det mange som satser på skolene.

– Ikke bare i de store byene men også i Andøy, Øksnes og Hadsel. Om man ser på disse skolene som nå bygges, er det noe ganske annerledes enn det vi tilbyr i dag. Vi vil ikke at ungene våre skal havne i bakevja. At de skal ha dårligere fasiliteter enn andre unger. Min kjernesak er at det skal være like muligher i skolene og tilrettlegges like godt som i de store byene, sier Jacobsen.

Attraktive bygder

I Høyre vet man at få ting engasjerer så mye som skolestruktur.

–Vi har også tenkt på hvordan tilrettelegging vi kan gjøre for å få attraktive bygder i fremtida. Dette er viktige saker for bygdene. Det vi mener er viktig er at vi fører en liberal fradelingspolitikk, som gjør at folk kan bo der de vil, sier hun.

Jacobsen viser til at mange ønsker å flytte tilbake til heimbygdene, har kanskje tomt fra foreldrene men får nei fra kommunen.

– Vi ønsker å være med fleksibel og smidig med hvor folk skal bo og lette til rette for dette. Grendehus og skoler har nesten samme funksjon i bygdene, å få styrket nærmiljøanlegg ute i bygdene er viktig. Og at det går bredbånd ut til alle boliger og bedrifter ute i bygdene, sier hun.

Går til valg på skole

Når det gjelder kostnader, vil det for to skoler og to haller havne i størrelsesordenen 500 millioner kroner.

– Det vil koste, men vi må ha en ny Sortland barneskole og ny idrettshall. Vi vet at det skrikes etter mer kapasitet utover en hall, sier Marte Hov Jacobsen, som også viser til at de seks skolene drives med høye driftskostnader.

– Man får helt andre løsninger med moderne bygg, og det tar ned driftskostnaden. Man får også samlet fagkompetansen, sier hun.

– Vi vil gå til valg på skole, og vil være tydelig på at det er dette vi ønsker. Skolen i Sortland har ikke vært særlig prioritert de siste årene, og det er på tide å investere og det handler om prioriteringer .Skole er blant det viktigste vi gjør, sier hun.

– Vi legger lista mye høyere

– Vi sliter i dag med bygningsmasse som er opp til 50 år gammel og som skriker etter oppgradering. Disse koster å holde vedlike og skal de rustes opp til de krav framtidens skole stller, koster det enormt mye. Totalt sett vil det bli mindre kostnader å bygge ny skole, sier Ann-Rita Mårstad.

– Selv om vi ruster opp de skolene vi har, blir de aldri bedre enn at vi får de opp til standarden fra da de ble bygget. Vi legger lista mye høyere, ambisjonene er høyere enn det man la til grunn i 1960, sier hun.

Skolestruktur skal opp i kommunestyrets junimøte.

– Vi er klare til å brette opp ermene. Dette er vårt store politiske prosjelt de neste årene, sier hun.

– Har vært lite satsing på skolene

Ved to tidligere valg har Høyre gått til valg på å frede skolene. Nå har partiet snudd 180 grader i skolestruktursaken.

– Det er nye tider nå. Ved to valg har vi gått til valg på å beholde skolene, og da har man også prioritert å pusse opp en del. Det første vi foreslo i kommunestyret var å fortsette oppussing av svømmehall på Maurnes skole, men det fikk vi ikke gjennomslag for, sier Marthe Hov Jacobsen.

– Årsaken til at vi endrer vårt standpunkt er at vi mener det er til det beste for elevene å rigge skolene for fremtiden. Slik det er definert at skolen kommer til å bli, sier hun.

– Det har vært lite satsing på skolene. Som rektor på Strand påpekte, får man et lite overskudd så bruker man det til pc til et klassetrinn, eller til læremidler. Vi trenger å løfte helhetlig ved å bygge nye skoler. Hallene må fornyes, og her finnes løsninger med spillemidler og andre grep som gjør at vi kan få haller på plass, sier hun.

Nytt skolekvartal

– Vi ønsker å være klare ovenfor folk på når tid vi ser for oss at dette skal være på plass. Det er viktig for folk at de har noe å forholde seg til, sier Høyre som sisserer innflyttingsklar skole på Sortland i 2024, mens det for Strand blir 2027.

I Lamarka Nord, sør for Blåbyhallen vil det bli et helt nytt skolekvartal for barneskole om Høyres forslag blir realisert.

– Lamarka-området passer bra for å utvikle et nytt skolekvartal, i tilknytning til Blåbyhallen er det naturlig å bygge flerbrukshall, svømmehall og skole, sier hun.

– Vi vil bygge skoler som skal stå i 50 år. Ingen av skolene vi har i kommuen per i dag er utformet universelt, påpeker Ann-Rita Mårstad.

– Sortlandshallen er i slik teknisk stand at den ikke vil holde i mange år. Det koster med stadig budsjetttregulering, en milloner her og 1,5 millioner der, men det er bare plaster. Det er behov for å utvikle dette skoleområdet til videregående skole, og så flytte barneskoleområdet over til Lamarka. Det tror jeg alle mulighetene ligger åpne, sier Jacobsen.

Også partiet Rødt ønsker ei Lamarka-løsning for ny barneskole.

– Jeg ble veldig glad da jeg så forslaget fra Rødt, det er akkutat som vi har tenkt. Og vi håper vi får med oss flere på det som er en ambisiøs plan, sier hun.