300 i alderen 16 til 30 år faller utenfor skole og arbeidsliv:

–Vi må få til tiltak rettet inn mot gruppen. Ellers blir det et samfunnsproblem som er større enn stort

At stadig flere unge rapporterer om psykiske plager, og at 300 av de unge i befolkningen i Sortland faller ut av både skole og arbeidsliv, er ei utfordring politikerne vil ta tak i.

Fylkesmannen i Nordland, Tom Cato Karlsen og staben møtte formannskapet i Sortland og rådmannens stab. At stadig flere ungdom rapporterer om psykiske plager, og frafall fra videregående skole var blant temaene rundt bordet.   Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Fylkesmannen i Nordland var onsdag på kommunebesøk i Vesterålen. Den demografiske utviklinga, og utfordringer som opptar kommunen var på dagsordenen.

– Vi får flere eldre, samtidig som det blir færre yrkesaktive. Ei annen problemstilling er at vi har 300 i alderen 16 til 30 år som gjør ingenting. Det er kanskje enda verre. Folk når de er eldre trenger omsorg, og det er ei gruppe som vi er vant til å håndtere. Men den unge gruppa, der har vi virkelig utfordringer, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo.

Unge sliter med psykisk helse

Sosial og vergemålsdirektør i Nordland, Merete Troli sier at der er noen utfordringer.

– Det gis tilskudd og skal jobbes med ungdom som faller utenfor i hele Vesterålen. Vi ser på barnevernssiden at dere jobber godt. Og det er viktig, at det gode arbeidet starter tidlig, da blir det lettere når disse blir ungdom, sier hun.

– Vi har jobba mye med hvordan vi skal sikre Sortland som en best mulig oppvekstkommune. Hvordan skal vi sikre at man er godt ivaretatt gjennom kommunale tjenester. Vi har fått gjort mye. Men fortsatt er det slik at når vi ser på resultatene så er vi bekymra for frafallet i den videregående skolen, sier oppvekstsjef Erik Strand.

– Uansett hva vi gjør der, så lykkes vi ikke. Ser vi på Ungdataundersøkelser i 2017 og nå, tallene der viser at våre unge har utfordringer innen psykisk helse, mange har selvmordstanker. Det er høye mobbetall, til tross for satsing og økt fokus. Det gjøre utrolig mye bra arbeid, men vi får ikke den effekten vi hadde håpet på, sier Strand.

Han viser til at man er med på nasjonal satsing om inkluderende skolemiljø.

– Vi er litt fortvilt

– Det vi snakker om er gode liv, hvordan vi som samfunn kan skape gode liv for de yngste som vokser opp her, sier han, og etterspør løsninger, hva som er lurt for en mellomstor nordlandskommune å gjøre.

Helse og omsorgssjef Sture Jacobsen viser til at trygghet og trivsel i oppvekst er fokus i 2019. Men det som rapporters som indikatorer inn er langt fra oppløftende.

– Høy andel unge enslige foreldre, høy arbeidsledighet, lav trivsel i skolen, liten tro på lykkelig liv, høy andel røyking hos kvinner, ungdom har liten tro på egen helse. Men vi har godt drikkevann, så det er da noe, sier han lakonisk.

– Vi er litt fortvilt over resultatene på indikatorene, men vi jobber ut fra et langsiktig perspektiv, sier Jacobsen og tilføyer at man jobber mye med oppvekstplan.

–  Sortland ble i 2015 kåret til årets oppvekstkommune. Men det handlet ikke om disse indikatorene, men måten vi jobbet på og involvering fordi vi da hadde et enormt apparat,  sier han.

–Vi har ikke råd til å miste

Assisterende fylkesmann Monica Iveland stilte spørsmål ved hvordan man jobber med gruppa av de fra 18 til 30 år.

– Gruppa av sortlendinger som har frafall fra skole er 10-12 stykker. Skal vi reparere dem eller skal vi begynne tidlig? Vi har sett på hvordan vi kan begynne allerede i barnehagen og jobbe langsiktig. Men vi har lite rettet inn direkte i det øyeblikket frafallet kommer. Nå har vi jobbet i mange år og ser resultater i barneskole og ungdomsskole, men vi ser ikke resultatet på videregående skole ennå, sier Erik Strand.

– Og vi har ikke tid til å vente ti år til. Vi vil gjerne bruke ressurser så tidlig som mulig, sier han.

Når det gjelder gruppa utenfor skole og arbeidsliv er den større.

– Det er 300 i Sortland, 600 i Vesterålen. Jeg tror vi må finne et eller annet dedikert vi kan gjøre rettet inn mot disse folkene, eller så taper vi en stor del av generasjonen. Vi har ikke råd til å tape disse, slår Tove Mette Bjørkmo fast.

– Ei gruppe som taper over hele fjøla

Svein Robert Vestå jobber i psykiatrien og med barn og unge, og brennet for denne gruppa.

–Vi har ingen å miste. 300 stykker, det utgjør ni til ti ungdomskole-klasser. Dette er ei glemt gruppe over hele landet. Hvis vi får til å jobbe rett, kunne vi unngått dette. Ved å hjelpe familien og foreldrene tidlig. Der er ei økning på 40 prosent med angst og depresjonslidelser blant unge. Det er alvorlig, og jeg tror vi bare ser begynnelsen av dette, sier han.

–Vi kan være i front i hele landet, om vi setter inn tiltak for det som i dag er ei glemt gruppe som taper på hele fjøla, sier Vestå.

Trang økonomi er med på å skape utenforskap. Fritidskortet skal gi barn og unge tilgang til aktiviteter som kulturskole, og er ett tiltak som er satt inn.

–Det river meg i hjertet at det er de svake som blir rammet hele tiden og at vi ikke får ned frafallet på videregående skole. Jeg tenker at vi ale har ei kjempeutfordring, og at vi kan at et skikkelig løft innen dette, sier han.

– Store utfordringer i ungdomsgruppene

Roar Wessel Olsen er enig, og peker på at klarer man å forhindre frafall fra videregående, er det store kostnader å spare.

–Vi har skolehelsetjeneste inne i den videregående skole og prosjektmidler til miljøterapeut, gi disse har hendene fulle og vel så det. Der er stor utfordringer i ungdomsgruppene, sier Sture Jacobsen.

Han mener grunnene til frafall er å finne tidligere i livet, men peker også på at Sortland har mange hybelboere.

–De burde vi gjort mer for, slår han fast.  

Fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen viser til et tiltak i Bodø, der hybelboere har et hus å samles for å spise kveldsmat sammen og ha et sosialt nettverk, i stedet for å sitte alene på hybel.  Villa Vekst heter huset, der ungdom også kan møte voksne og miljøarbeidere.

–Dette tiltaket kom på grunn av stort frafall fra videregående skole, og mange som slet med psykiske utfordringer, sier han.

Stiller krav til kommunen

Fra fylkesnivå er 2,4 millioner krone satt av i prosjekt rettet inn mot skoleungdom som faller ut av skole eller arbeid.

– Sosial og tjenesteloven stiller krav til kommunene, man skal ha aktiviteter for ungdom under 30 år. Disse tingene er på dagsordenen også nasjonalt. Også NAV har et veldig fokus på ungdom og psykiatri og tilrettelegging for skole og arbeid, sier Merete Troli.

Fylkeslege Morten Juul Sundnes slår fast at diskusjonen er spennende.

–Bruk fastlegeordningen og kommunepsykologen inn i skole og barnehage for å fange opp tidlig. Og helsestasjon for ungdom for å fange opp nye foreldre. Det er også viktig å huske at dette er ikke et vesterålsfenomen, men et samfunnsproblem, sier han.

 – Unge blir deprimert også når de kommer til Bodø eller Oslo for å studere. Dette handler ikke om at det blir gjort noe gærent her, men hva dere kan gjøre for de som sliter, slår fylkeslegen fast.

–Vi har mye bra og gjør mye bra, men er utålmodige fordi vi må ha noen resultater. Hvis ikke blir dette et samfunnsproblem som er større en stort. Med unge i ene enden som trenger hjelp, eldre i den andre enden, og enda færre i midten, sier Tove Mette Bjørkmo.