Som ved Strønstad og Sandnes skole i Hadsel, har det i flere år vært snakk om skolenedleggelse for Jennestad i Sortland. Høsten 2014 gikk Jennestad privatskolelag og Sortland kommune sammen om at den offentlige skolen skulle bli montessoriskole for 1. til 7.- klassinger. Det har vist seg å være et vellykket samarbeid, ifølge rektor ved Jennestad montessoriskole, Håvard Torbergsen og leder i foreldreutvalget, Lone Amundsen.
– Skolen kommer kommunens innbyggere til gode, sier de.
Fokus på enkeltelever
I Norge er det nesten nitti montessoriskoler. Åse og Bleik i Andøy og Jennestad i Sortland er per i dag Vesterålens eneste. Det er også to montessoriskoler i Lofoten.
Privatskolen praktiserer undervisningen i henhold til pedagodiske prinsipper grunnlagt av den italienske legen Maria Montessori. Montessoripedagogikken bruker attraktive og funksjonelle omgivelser som både fysisk og psykisk skal tilfredsstille barnas behov for læring mot utvikling i forhold til alder og modenhet.
– Konkret lager vi blant annet ukeplan ut fra hvordan hver enkelt elev står, forklarer Torbergsen.
– Det er viktig at de flinke elevene får nok utfordringer, og at de svakeste får tilpasset arbeid.
Elevene ved skolen jobber på tvers av klassene både faglig og sosialt.
Bedre økonomi
Montessoriskoler blir tildelt 85 prosent av statstilskuddet som de offentlige skolene får.
– Vi har god økonomi. Alle har det de skal ha, både lærere og elever. Her går hvert øre til elevens beste. Vi har omtrent 125.000 kroner per elev, sier Torbergsen.
Fra i år vil alle elever som begynner på mellomtrinnet få egen bærbar datamaskin.
– Det oppleves jo at skolen har bedre økonomi enn den offentlige skolen. De har råd til å vedlikeholde bygget også, sier Amundsen.
Det var bygda selv som kjøpte skolebygget fra Sortland kommune etter en innsamlingsaksjon.
Foreldre med drivkraft
Amundsen har to barn ved skolen, og var med i styret i privatskolelaget under overgangen fra offentlig til privat.
– Som foreldre merker vi forskjellen på hvordan elevene jobber med fagene. De jobber mer praktisk og konkret.
Det er privatskolelaget, bestående av foreldre, som hovedsakling driver skolen.
– Foreldre har større påvirkningskraft i montessoriskolen enn i den offentlige. Og det er klart at en skole i bygda har positiv effekt, sier Amundsen.
Til det første skoleåret for privatskolen på Jennestad, var det forventet 22 elever til sammen. Men etter stor interesse fra andre bygder, som Holand, Sigerfjord og Hognfjorden, ble elevtallet fordoblet. I dag har skolen 49 elever fordelt på fem og en halv lærerstilling og langt flere assistenter.
– Kan dere anbefale Sandnes og Strønstad å starte en montessoriskole?
– Ja, hvis de er engsjert og ønsker det i bygda. Og det må være godt gjennomtenkt. Det er ikke bare en lettvint måte for å beholde skolen, understreker Amundsen.
– Kan det også fungere for ungdomsskoleelever?
– Ja, men ikke bare for ungdomstrinnet. Hele skolen bør følge montessoripedagogikken.
De gjør oppmerksom på at også lærere ved montessoriskoler må ta videreutdanning.
– Lærere må gå for montessoripedagogikken. Så til syvende og sist er det en bedre lærerutdanning, påstår Torbergsen.
Initiativ i bygda
Leder i FAU ved Sandnes skole sier til VA at det ikke snakkes om privatskole ennå.
- Det er kanskje initiativ i bygda til å se på det når man ser hvordan retning politikerne velger. Men per nå ønsker vi å beholde skolen som den er.
Norsk Montessoriforbund opplyser til VA at det i prinsippet kan starte en montessoriskole hvor som helst, så lenge lokalene er godkjent av Utdanningsdirektoratet.
- Det er også flere ting som må oppfylles for å få en skole godkjent, sier daglig leder Nina Johnsen.
- Hva om kommunen sier nei til montessoriskole?
- Det er ikke alltid kommunen kan stikke «kjepper i hjula» på en montessoriskole selv om de ønsker det. Kommunen kan sette en stopper for at de starter akkurat i de lokalene de eier. I flere tilfeller har kommunen vært negative for montessoriskole, men skolen blir likevel startet opp fordi de fører regelverket og blir godkjent av Utdanningdirektoratet.
