NB: Denne saken sto først på trykk i vårt vårmagasin i april.
– Jeg pleide aldri å være værsyk før. Men nå har det kommet en ny dimensjon i livet, som heter «når blir det vår»?
Eirin Osvoll står på gårdsplassen i full Harley Davidson-bekledning, både hettejakke og skinnvest.
– Du er liksom ikke MC-er hvis du ikke har vest. Det er litt identitet også, sier hun, og peker på merkene på vesten. Osvoll er både med i verdens nordligste «Harley-chapter» og har merker fra kvinnenes Harley-eiergruppe.
Det hele starta noen år før. Mange i Osvolls familie fikk etter hvert sykkel: både faren og stemora, etter hvert også ektemannen Håvard Olsen.
– Faren min bestemte en dato for kjøretur til Finnmark. Håvard tok motorsykkellappen, så han også kunne kjøre sykkel. Da var jeg dømt til å kjøre etter i bobil. Da tenkte jeg «nei, dette vil jeg også være med på,» sier hun.
– Den ultimate galskap
Og da hun først bestemte seg, kunne hun like gjerne gå «all in». Høsten for to år sida skaffet hun seg en Harley Davidson Electra Glide Trike, 1998-modell.
– Det er den ultimate galskap å kjøpe Harley som første sykkel. Jeg tror pappa var over 50 da han skaffa seg Harley. Det er ofte godt etablerte folk som kjøper det, de som har vært i miljøet en stund og er ferdige med å «kjøre tull», sier Osvoll.
Siden sykkelen har tre hjul i stedet for to, føler hun seg tryggere og mer stødig på sykkelen. Den ser også adskillig mer robust ut enn vanlige motorsykler, og er ingenting å spøke med, med 1.340 kubikk under panseret.
Likevel er det noen som prøver seg på frekkheter.
– Det er noen som kaller det en forvokst trehjulssykkel. Men det er da gjerne folk som ikke har noe pent å si uansett.
Samhold og råd
Man må kanskje være litt gæren for å kjøpe seg motorsykkel. Spesielt Harley. Men samtidig blir man en del av et fantastisk miljø, ifølge Osvoll og ektemannen Håvard Olsen.
– Å kjøpe sykkel er litt som å kjøpe hund. Plutselig begynner de andre som har sykkel å prate med deg, og du har alltid et samtaleemne, sier hun.
Hun beskriver et miljø der folk hjelper hverandre, der du alltid kan be om råd – og alltid kan ta en kort tur til Esso Havna i Sortland eller Rødbrygga i Stokmarknes, og finne noen å prate med.
– Det er et godt miljø her. Det er ikke sånn at du mobbes for merke, eller noe sånt.
– Det sier du, som har Harley, skyter Olsen inn, og ler. Men han bekrefter at det er et trivelig motorsykkelmiljø i Vesterålen – selv om det er noe rivalisering. Også internt i familien. Selv kjører han veteransykkel. Det hender han tuller litt med kona også. Nå har han for eksempel festa et piratflagg bakpå Harleyen. De har blitt en motorsykkelfamilie.
– Det er en grei adspredelse. Vi som er fosterforeldre kan ikke gjøre alt mulig. Vi må være tilgjengelige hele tida. Da gir motorsykkelen frihet i hverdagen. Man kan alltids kjøre en liten tur, sier hun.
Å spare på kirker – og naturopplevelser
– I fjor var den inne på service i Ballangen, som er nærmeste Harley-verksted. Da fikk jeg sykkelen på veien en måned etter de andre: Å kjøre gjennom bygda, kjenne sola i ansiktet, med lukta – det lukta vår, smålam løp langs veien, det er det ikke mange som får oppleve. Jeg har blitt mer glad i naturopplevelser etter at jeg fikk sykkelen. Du får kjent mer på elementene, sier Osvoll. Hun syns også du legger merke til folk og steder på en annen måte.
Dessuten kan vel ingen nekte for at det er moro å kjenne på «kubikken». Osvoll ruser med motoren, nyter godlyden.
– Jeg må nok ærlig innrømme at et er en sterkt vanedannende lyd. Det er gøy å gi litt på i tuneller, bare for å høre lyden. Selv om du må blåse ut noen dotter i øra etterpå, sier Osvoll lattermildt. Ellers understreker hun at hun ikke er noen som kjører for farta. Hun elsker å få med seg stedene hun kjører gjennom, og helst å oppdage nye steder.
– Jeg sa litt flåsete i fjor at jeg skulle begynne å spare på kirker. Det går noen konkurranser i miljøet, der folk lager lister og tar bilder på stedene på lista. Jeg vurderte å lage en for meg sjøl med kirker. Det blir du jo aldri ferdig med. Du kan spare på kirker i 40 år, minst, sier hun.
Selv om snøen fremdeles ligger, begynner man å ane vår i lufta. Snart, snart kan Osvoll igjen nyte livet på tre hjul, susende bortetter veiene i Vesterålen.