Antall saker i Konfliktrådet fra Vesterålen halvert første halvår i 2019:

– Naturlige svingninger, sier konfliktrådet og Sortland lensmannskontor

– Vi har bare positive erfaringer med konfliktrådet. Vår erfaring er at meklinger i Konfliktrådet reduserer faren for gjentakelse., sier Leif Halland ved Sortland lensmannskontor

HALVVERT: Antall saker fra Vesterålen som havnet i konfliktrådet er halvvert om man sammenligner første halvår 2019 mot første halvår 2018. 

Pluss

I løpet av første halvår av 2019 ble antallet konfliktrådssaker fra Vesterålen halvvert. Tallet for 2018 var 24 saker, mens tallene på samme tid i 2019 var 12. VOL kontaktet ungdomskoordinater Håvard Haugsnes ved Konfliktrådet Nordland og spurte om årsaken til den markerte nedgangen.

– Jeg tror det er naturlige svingninger, svarer Haugsnes.

– Går det ned dette halvåret, går det kanskje opp neste. Selv om tallene er halverte dreier det seg jo ikke om massive tall. Jeg er ikke bekymret for at politiet ikke sender saker. Jeg har inntrykk av de bruker oss aktivt. Det er heller ikke alle saker der det er behov for konfliktrådet, men der det finnes andre løsninger.

Leif Halland ved Sortland lensmannskontor bekrefter inntrykket fra Konfliktrådet:

– Konfliktrådet ligger som rutine i en anmeldelse. Vi prøver å få til løsninger der det er mulig. Det er noe vi har fokus på. Periodevis går det opp og ned. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er naturlige svingninger. Det kan jo være noen kvier seg. At de synes det er tøft å møte en gjerningsmann. Men en mekling skjer jo under ordentlige former.

Handler ikke om å vinne

I motsetning til en rettsak i domstolene, handler ikke mekling i Konfliktrådet om å vinne eller få rett. Det handler om dialog og å prøve å forstå den andre parten. Slik kan partene sammen komme frem til en avtale og unngå domstolene og fengselsvesenet.

Konfliktrådet behandler både straffbare forhold og sivile konflikter og tvister. Straffesakene er hovedsakelig mindre grove forbrytelser som skadeverk, trusler, innbrudd, mobbing og tyverier. Sivile konflikter eller tvister kan være nabokrangler, uenighet om husleie eller andre leieforhold, konflikter innen familier eller på arbeidsplassen. Også grovere forbrytelser som vold og ran kan meldes inn til Konfliktrådet dersom partene ønsker det, forteller Håvard Haugsnes fra Konfliktrådet:

– Konfliktløsning tilbys i alle ledd uansett hva saken handler om. Partene skal ha mulighet til konfliktløsning og det er uansett frivillig.

Ansikt til ansikt

Partene må selv møte personlig i meklingsmøtet. Jeg spør Haugsnes om det kan være skremmende å møte en gjerningsmann ansikt til ansikt.

– Jeg tror det kan være skremmende, men meklerne er gode til å ta nødvendige forholdregler slik at alle skal føle seg ivaretatt og trygge. Sitter noen for eksempel ovenfor en voldsmann kan det være en fluktvei i nærheten. Meklingen kan også avbrytes dersom det føles utrygt.

Haugsnes legger til at de positive resultatene av en mekling kan være store på mange områder:

– Begge parter får fortelle sin versjon. Da kan det for eksempel vise seg at volden ikke var personlig, men tilfeldig og hadde andre årsaker. Slik blir frykten for gjentakelse kanskje mindre og ikke større. Man får kastet mer lys over situasjonen, lagt den bak seg og finner en vei videre.

Resultatet av meklingen varierer fra sak til sak. Det er helt opp til partene å finne frem til en avtale og veien videre. Men resultatet av en mekling er nesten alltid konstruktivt, forteller Håvard Haugsnes:

– I de fleste saker der folk møtes kommer man til en løsning. Det er mitt inntrykk. Det er partene selv som kommer frem til løsning. Det kan dreie seg om at dersom noe er ødelagt, kan det erstattes. Eller at gjerningsmannen fikser det. Ellers er en unnskyldning ofte resultatet.

Vil skape stabilitet og trygge rammer i ungdommens hverdag.

Selv om tallet på antallet henvendelser til Konfliktrådet fra Vesterålen viser en nedgang, har tallet på henvendelser angående unge forbrytere gått noe opp. Ungdomskonsulent Håvard Haugsnes tror dette kan være resultatet av en bevisst satsning på denne gruppen fra Konfliktrådet:

– Det kan være normale svingninger, men vi har også jobbet for å få denne reaksjonen på plass hos jurister og alle som jobber med det. Jeg håper vi får flere saker fra alle deler av distriktet vårt. I stedet for en bot forplikter man seg til å møte den man har krenket. Det skal skape en grobunn for et liv uten kriminalitet.

Samme inntrykk har Leif Halland ved Sortland lensmannskontor.

– Vi har bare positive erfaringer med konfliktrådet og forsøker å fortelle om fordelene. Vår erfaring er at meklinger i konfliktrådet reduserer faren for gjentakelse.

Selv om partene blir enige om en avtale under meklingen, er det en avtale med forpliktelser for de unge lovbryterne:

– Ungdommen må møte den de har begått lovbrudd mot dersom den andre parten ønsker å møte, men dette er kun en del av reaksjonen. De forplikter seg til å følge en individuell ungdomsplan i en gitt periode. Det er denne som skal skape stabilitet og trygge rammer i ungdommens hverdag, avslutter ungdomskoordinater Håvard Haugsnes ved Konfliktrådet Nordland.