Ivrige Mahdi Montaseri (8) på Melbo var en av mange som fikk prøve seg både som målvakt og som utespiller i den store turneringen til Stålbrott i helgen.
– Det er gøy å spille fotball uansett. Vi spilte mot Sortland, og de var gode. Jeg tror jeg slapp inn fem mål, men det gjør ikke noe, for det er artig uansett, sa han.
Mahdi var omkranset av kompisene Noah og Ian Johnasen Shields. De to er brødre, og hadde bare ros å komme med av kompisen.
Eirik Hessen (9) på Stokmarknes fikk også kjørt seg mellom stengene. Han har en god del æresfølelse, og liker ikke å slippe inn mål. Likevel hadde han hatt en tøff kamp da vi snakket med han.
– De brøt våre angrep, kom opp langs sidene, og la inn hele tiden. På den måten fikk vi tre mål imot. Jeg reddet mange mål også, understreker han.
– Jeg blir litt lei meg når de andre skårer, men det som er bra er at ingen av lagkompisene skylder på meg. Det liker jeg godt.
Unge Lucas Pettersen (8) fra Stålbrott er en av de som gjør livet surt for målvaktene hos motstanderne. Han er nemlig god til å skåre mål.
– Ja, det er jeg flink til. Jeg kan også sentre til de andre på laget. Det er viktig å kunne. Da passer jeg på å sende ballen til noen som ikke er dekket opp. Jeg spiller fotball bare fordi det er så gøy, ler han.
Elisabeth Joakimsen fra Stålbrott er en av de mange som drar lasset for klubben i sitt hjerte. Hun spiller for damelaget til Sortland.
– Jeg er veldig glad i Stålbrott, og synes det er en plikt å hjelpe til med dette store arrangementet, som vi har en gang i året. I dag lørdag har vi spillere i alderen sju til og med ti år. Det er 27 lag i sving, og helt sikkert rundt 200 spillere her i hallen.
– Søndag er det 11- og 12-åringene sin tur. De er nok litt færre, og da er det ikke så mange foreldre her heller, men det blir garantert travelt nok, smiler hun.
Spørsmålene hun får i sekretariatet er temmelig ulike.
– De er småinger som spør etter om vi vet hvor mamma er, og der er større folk som lurer på hva som selges i kantina, og hvor toalettene er, pluss mye mer, sier hun.