I et svarinnlegg til meg på VOL den 3. januar viser manuellterapeut Inger Arleen Larsen til at det er 19 år siden Sortland kommune sist økte antall driftstilskudd. Og at innbyggertallet nesten har doblet seg i løpet av denne perioden.

Den 1. januar 1997 var folketallet i Sortland 8.862. Fra 1997 og fram til i dag har folketallet økt med ca. 15 %. Det er et stykke unna Larsens påståtte fordobling.

Les også: Manglende saklig argumentasjon

Instituttet Larsen er medeier i, hadde 3 heile driftstilskudd (100 %). Disse 3 tilskuddene har instituttet sjøl søkt om å få splitte opp for å kunne ansette fleire fysioterapeuter med rett til å sende refusjonskrav til NAV.

Siste oppsplitting søkte de om i 2006 for å kunne øke fra 4 til 5 fysioterapeuter. I søknaden, ført i penn av Terje Toften, ble det argumentert med at oppsplittinga ville medføre en utvidelse av tilbudet uten at kostnadene for kommunen ville øke. Det ble også argumentert med at instituttet ville få flere å dele egne driftsutgifter med.

Les også: - Hvem ranet du til jule Oddmund Enoksen?

Les også: - Toftens fingerte juleran

Rådmannen innstilte på at søknaden ikke skulle innvilges. Han viste til at oppsplitting av heile driftstilskudd for at fleire fysioterapeuter skulle få rett til trygderefusjon, ikke var i samsvar med avtalen som var inngått mellom KS (Kommunenes Sentralforbund) og Fysioterapeutforbundet. Videre viste han til at slik oppsplitting kunne føre til at staten ville stramme inn ordninga med trygderefusjon. Dersom det skulle være behov for å utvide kapasiteten, meinte rådmannen at det måtte foretas normal utlysning av et nytt tilskudd. Hvis kommunen åpna for å øke kapasiteten hos søkeren gjennom oppsplitting av tilskuddet, ville dette være konkurransevridende i forhold til de øvrige fysioterapeutene i kommunen.

Ved den politiske behandlinga i helse- og sosialutvalget fremma Høyre Arne Emil Iversen forslag om at søknaden likevel skulle innvilges. Rådmannens forslag falt med 3 mot 4 stemmer for Iversens forslag.

I 2009 skjedde nettopp det rådmannen hadde advart mot tre år i forvegen. Staten stramma inn ordninga med trygderefusjon som en reaksjon på den oppsplitting av driftstilskudd som hadde funnet sted.

Les også: - Når Nordland ranes av regjeringa

At det nå ikke ble like lønnsomt for fysioterapeuter å operere med oppsplitta tilskudd, visste Larsens institutt råd for. For nå sendte de like godt en ny søknad til kommunen for å få økt driftstilskuddet fra 60 til 100 % for alle fem fysioterapeutene. Og mens man tre år i forvegen hadde brukt som argument at kommunen ville få meir fysioterapi for pengene ved å samtykke i splitting av driftstilskudd, var nå argumentet at driftstilskuddet måtte økes for å bringe avtalene i samsvar med det arbeidet som faktisk ble utført ved instituttet.

Rådmannen innstilte på at søknaden ikke skulle innvilges. Det ble bl.a. vist til at det var søker selv som i sin tid hadde ønska oppsplitting av egne driftstilskudd, at innvilgelse av søknaden ikke ville gi noen økning av kapasiteten og at økte tilskudd ville medføre kutt i andre kommunale tjenester. Og denne gangen fikk rådmannens innstilling enstemmig tilslutning fra politikerne i helse- og sosialutvalget.

Det både Larsen og Terje Toften unnlater å forholde seg til, er at økte tilskudd til deres virksomhet, vil gå på bekostning av andre kommunale tjenestetilbud. Jeg har så langt registrert at Larsen og Toften meiner det brukes for mange penger på kultur. Men hvilke kulturtiltak de vil kutte i, er de tause om.

Det er politikernes oppgave å prioritere. Den oppgaven er jeg som politiker innstilt på å ivareta. Å strø om seg med penger kommunen ikke har, slik Høyre og FrP gjorde ved behandlinga av budsjettet for 2016, er en type spill som jeg ikke har tenkt å delta i.