Folkehelseinstituttet har mange råd til folk i forbindelse med frykten for at det skal skylle en ny harpepestepedemi over Hinnøysida.

Harepest, eller tularemi, er en sykdom som skyldes en bakterieinfeksjon med bakterien Franciscella tularensis. Harepest er en sykdom hos dyr, som også smitter til mennesker.

Les også: Frykter ny harepestepedemi på Hinnøya

Smittekilde

Kontaktsmitte fra syke, døde eller smittebærende reservoardyr, gjennom bitt av slike dyr, ved inhalasjon av støv infisert med ekskrementer eller urin og via infisert vann. Mygg og flått kan overføre smitte fra dyr til mennesker.

Laboratoriesmitte gjennom inhalasjon og hudkontakt kan forekomme. Katter og andre rovdyr som jakter på gnagere, vil kunne koloniseres i munnhulen og representere en smitterisiko. Smitter ikke direkte fra person til person. Smittedosen er lav, det vil si at det skal få bakterier til for å bli infisert.

Inkubasjonstid

(tiden det tar fra en er smittet til en blir syk)

1–21 dager, vanligvis 3–5 dager.

Symptomer og forløp

Sykdommen kan manifestere seg på mange forskjellige vis og inndeles etter klinisk sykdomsbilde, som i stor grad reflekterer smitteveien; via munn og nese ofte halsbetennelse med forstørret lymfeknuter på halsen. Etter bitt/stikk sår med vollformet kant som ikke gror, ledsaget av smertefull lymfeknutesvulst i nærhet av såret og Lungebetennelse er de vanligste.

I Norge er infeksjon i hals etter inntak av kontaminert vann og sårdannende infeksjon etter dyrekontakt eller insektstikk/flåttbitt vanligst.

Behandling

Behandles ved antibiotika.

Råd og tiltak for drikkevann

Drikk ikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig fra små vann, elver og bekker. Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte.

Brønn eller oppkomme må sikres slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke skal kunne trenge inn.

Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.

– Desinfiseringen kan skje med klor. Vanlig husholdningsklorin kan benyttes, styrken er vanligvis cirka 4 % klor, og en drøy liter tilsettes per 1000 liter vann i brønnen (40-50 milligram/liter klor). Rør godt rundt, og la det hele stå i 24 timer.

– Om mulig, tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen.

– I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.

Tett alle huller og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn. Husk: tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull, samt «musetetting» av eventuelt overløpsrør eller renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass. Slike hull må tettes.

Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.

Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.

Andre råd for å unngå smitte:

Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere.

Ikke fei opp smågnagerlort, men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring.

Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.