KONTROLLUTVALGETS SAK 23/18: HENVENDELSE OM VILTFORVALTNINGEN I SORTLAND KOMMUNE
Viser til henvendelse fra kontrollutvalget til rådmann, datert 13.4.2018, sak 23/18, hvor det stilles spørsmål om hvordan Sortland kommune løser sine oppgaver med hensyn til spesielt fallvilt.
Sortland kommune har ikke viltnemd som nevnes i henvendelsen. Oppgaver i forbindelse med viltloven er delegert til rådmannen, som har videredelegert sin myndighet til kommunalsjef teknisk. Det stilles spørsmål om hvorvidt kommunen kan påta seg slike oppgaver. Det er kommunen som er ansvarlig for ettersøk, hvordan dette organiseres er opp til kommunen.
Kommunen har ingen plikt til å sette bort arbeidet, men kan utføre dette selv. Sortland kommune har valgt å la viltforvalteren utføre ettersøk fordi dette anses som klart mest kostnadseffektivt.
Samtidig har ordningen vist seg å fungere godt, både ved at henvendelsene om skadd vilt når fram til riktig person, og ved at dyrevelferden blir godt ivaretatt.
Kommunen er ansvarlig for at dyrevelferden blir ivaretatt best mulig og at dyrevelferdsloven overholdes. Rutinen for viltmeldinger i Sortland er at politiet ringer til viltforvalteren (kommunen) som igjen tar kontakt med melder for å få opplysninger om hendelsen. Viltforvalteren tar da de nødvendige beslutninger. Hvis elgen ligger hardt skada i eller på vei, blir en jeger tilhørende nærmeste jaktvald til skadestedet kontakta for raskest mulig avliving. Hvis elgen har sprunget til skogs blir ettersøk iverksatt. Det er for øvrig ganske vanlig at enkelte tar direkte kontakt med viltforvalteren. Dette er vanligst på dyr som er syke, men ikke trafikkskadde.
Anklagerne i brevet antyder at det er krav til at godkjent ettersøkshund må være med på alle ettersøk. Det er ikke tilfelle. Når dyr ligger på eller like ved vei og er så skadet at det ikke klarer å forlate stedet, er det viktig at dyret blir avlivet så snart som mulig. Når melder opplyser hvordan situasjonen er, kan viltforvalteren treffe de nødvendige tiltak.
I slike tilfeller er det overflødig å kalle ut godkjent ettersøksekvipasje, da en ikke trenger hjelp av hund for å finne dyret. For øvrig kan det nevnes at av de ettersøk som gjennomføres, så ender ca. halvparten med friskmelding. De øvrige er enten døde på stedet eller blir avlivet. De fleste påkjørsler med bil i kommunen skjer etter store snøfall, i månedene desember og januar. Etter snøfall er det god sporsnø, og da kan det i enkelte tilfeller være effektivt å bruke motorisert framkomstmiddel som snøscooter.
Det kan være svært krevende å prøve å nå igjen en elg, dersom en går sammen med hund i dyp snø. For å få et effektivt ettersøk er en ofte avhengig av å være flere personer for å lykkes. Ofte er en ute med to eller flere personer for å klarlegge tilstanden på dyret. Miljødirektoratet skriver i en e-post til kommunen at ettersøk ikke er definert som jakt. Viltlovens regler eller forskrifter som begrenser jaktutøvelsen, gjelder ikke. Det betyr at det er tillatt å bruke motorkjøretøy i forbindelse med ettersøk etter trafikkpåkjørt vilt. Det samme gjelder andre tekniske hjelpemidler som kunstig lys, IR- kikkertsikter, droner og lignende. På barmark er en ofte avhengig av å bruke hund.
Til dette formål har Sortland kommunes viltfond dekket kursavgift for fire personer for gjennomføring av ettersøkskurs videregående. Disse fire har vi til nå bare hatt muntlige avtaler med. Vi jobber nå med å lage skriftlige avtaler med de fire som har gjennomført ettersøkskurs. Kravet om ettersøk videregående trådte i kraft fra 1. april 2018. Sortland kommune var derfor ute i god tid for å sikre at de ekvipasjene vi bruker på ettersøk er kvalifisert. Etter vår vurdering er den praksisen vi fører med hensyn til ettersøk godt innenfor de regler som gjelder.
Når viltforvalteren er bortreist eller ikke tilgjengelig har vi nå avtaler med personer som oppfyller de formelle krava som gjelder når hund og fører påtar seg ettersøk på vegne av det offentlige.
Når det gjelder personer som ikke blir tilkalt, men har godkjente hunder, har vi ingen kommentarer til dette. Vi har betalt kurs for de vi har hatt muntlige avtaler med, og er fornøyd med disse ekvipasjene. For å få et godt utført ettersøk er en avhengig av godt samarbeid, det er lettest å få et godt resultat når en kjenner hverandre. Vi dekker godt opp behovet for hjelp med de vi bruker. Det er også et økonomisk spørsmål hvor mange en skal inngå avtale med. Det framkommer kritikk av at kommunen ikke skyter kalver i tilfeller der kua blir drept. Ifølge forskning er kalven godt i stand til å overleve når den er ferdig med amminga.
Normalt i Sortland blir de fleste påkjørt rundt juletider. Da er ammetiden for kalven for lengst over. Friske store kalver har da normalt ikke noen problemer med å klare vinteren. Dette er for øvrig vanlig praksis også andre steder. I tillegg er det ikke kommunens oppgave å avlive friske dyr som ikke gjør skade eller er til fare for folk. Det stilles spørsmål ved praksisen med å la ettersøkspersonell eller de som hjelper viltforvalteren overta fallviltet.
Dersom kommunen skulle tatt hand om viltet selv, måtte man fulgt strenge regler for omsetning av viltkjøtt. Det kreves godkjent slakteri, viltet skal kontrolleres av veterinær og det skal ikke være skader på vom. Vitale organer skal legges fram for kontroll. Når en elg blir avliva kreves det transport ut fra marka. Sortland kommune har ikke utstyr for slikt. Vi måtte da leie transport, med de utgiftene det medfører. Videre slakting og modning skal skje på godkjent slakteri. Det har ikke kommunen og det er ikke aktuelt å ordne en slik plass. Til det er kjøttmengden altfor liten. Videre skjer påkjørslene som regel på vinteren og da er det ei utfordring med modning av kjøtt. Sortland kommune har derfor verken mulighet eller ressurser til å holde på med omsetning av kjøtt. I praksis har kommunens oppgaver vært avsluttet når dyret er funnet, enten avlivet og tatt prøver av CWD, eller friskmeldt. Vi har omsatt noen elger, men da har det vært slike som er feilskutt under jakt. Da har jaktlaget som har feilskutt plikt til å slakte og håndtere dyret på en slik måte at det kan omsettes som hele slakt. Trafikkskada dyr er i utgangspunktet mindreverdige slakt. Det er skada dyr i utgangspunktet, graden av skade på dyret varierer sterkt fra helt knust, med vom i store deler av dyret, til enkelt beinbrudd. En ting er felles, det er at dyret er stressa etter en slik hendelse. Stressa kjøtt er ikke førsteklasses, og en kan derfor ikke ta høy pris for dette hvis det blir godkjent av veterinær. Med de krav som stilles, og det utstyret som kreves, vurderer vi det slik at det beste er å la ettersøkspersonell eller andre som har mulighet, ta vare på kjøttet. Deler av kjøttet har vært egnet som menneskemat, mens man i andre tilfeller har brukt slaktet som åte. Det er kommunens syn at kjøttet har begrenset økonomisk verdi i forhold til kostnader med å ta vare på kjøttet.
Vi har pr. dato ikke full oversikt over hvor mye kjøp av ettersøkstjenester vil koste. Det vil i første omgang bli inngått avtaler for to år, som vi antar vil ha et omfang på mindre enn 100 000 kr. Vi vil deretter vurdere om konkurranse er nødvendig.