I kjølvannet av årets ungdomsfiskeperiode, har Andøy kommune, i likhet med flere andre kommuner, søkt om statlige midler for å kunne tilby kommunens ungdommer en bedre ordning enn den vanlige ungdomsfiskeordningen, som uansett gjelder.

Nå viser det seg at kommunen ikke klarer å gjennomføre den ordningen kommunen har søkt midler til, og har «utsatt» ordningen til neste år.

Dette har medført kritikk til både politisk og administrativ ledelse i Andøy kommune fra flere i offentlige medier, herunder undertegnede. Jeg skal komme tilbake til den kritikken, men skal i likhet med ordføreren innlede med litt fakta i saken.

Undertegnede ble kontaktet i fjor av en innleid konsulent, som hadde fått ansvar for å gjennomføre den første ungdomsfiskeordningen i kommunen.

Det de første spørsmålene dreide seg om var kompensasjon for en ordning ingen visste helt konsekvensene av for meg som fartøyeier, og utøvelse av fiske med fiskeriregistrert fartøy, som er strengt regulert og kontrollert.

Det jeg ble først informert om, var at når fartøyet inngikk i denne ordningen, så kunne ikke jeg som fisker samtidig lande fisk i den perioden jeg var innleid i denne ordningen, og det var ut fra det premiss det ble en slags enighet om kompensasjon.

En stund innbilte jeg meg at ordningen skulle inkludere to ungdommer per tur, og hvor ungdommene skulle få hele fangsten, mot en kompensasjon på 13.000 kroner per tur, og som utgjør cirka 1000 kilo sei.

Senere skulle det vise seg at kompensasjonen var på 13.000 kroner per ungdom, som minimum skulle få fire dager på havet.

Med utgangspunktet to ungdommer i tre uker, så utgjorde det 26.000 kroner i løpet av en fire dagers periode, som også inkluderte dekking av utgifter, som for eksempel brukstap og diesel.

For særdeles uinnvidde/uinteresserte (herunder tilsynelatende ordfører Knut Nordmo) i fiskerinæringas verdiskapning og øvrige ringvirkninger langs kysten, så vil kanskje 26.000 kroner høres rimelig greit ut for å sette av fire dager man ellers uansett hadde vært på havet med sine yrkesfeller, og hvor det ikke er uvanlig at et tradisjonelt godt seifiske kan medbringe dagsfangster på mellom 15.- og 30.000 kroner, vel å merke om det ikke blir rammet av skremmeeffekter, og arealbeslag av andre interesser, som den politiske og administrative ledelsen i kommunen er mer opptatt av å kausjonere for i millionklassen.

Hele ordningen viste seg å bestå av lite forkunnskaper, og forberedelser - hvor det i praksis ikke var fartøy nok til alle påmeldte ungdommene, men med det jeg først trodde var en rimelig god kompensasjonsordning, til tross for at man risikerte å tape fangstinntekter når man uansett var på havet - så tilbød jeg meg å stille døgnet rundt, syv dager i uken for å være mentor for disse ungdommene jeg også trodde jeg kunne bidra med å gi litt teoretisk og praktisk opplæring på land, med bruksarbeid m.v.

I stedet ble det slik at jeg etter hvert fikk ansvar for fem ungdommer som kom fra hele øya, og med store utfordringer til logistikk, samt at man hadde ansvar for ungdommer med forskjellige forutsetninger og erfaringer med fiske og båtliv, så ble det en særdeles dårlig gjennomføring for disse ungdommene, og hvor man kun hadde tre uker (hvorav en uke gikk bort i uvær), til å gi de en introduksjon i fiskerinæringa.

I dette kritiserer jeg ikke de som fikk ansvaret for gjennomføringen av denne ordningen, men heller en politisk og administrativ ledelse i kommunen som i praksis har vært helt fraværende i årevis når det gjelder interesse for utvikling, og herunder rekruttering i en fiskerinæring, som fra naturens side har de beste forutsetninger for å kunne utvikle seg, – slik vi har erfart for 40–50 år siden, og hvor vi i Andøy kunne titulere oss med å være landets største fiskerikommune.

Basert på de erfaringene man gjorde seg i fjor, tilbød jeg meg å kunne bidra til å få på plass en bedre avvikling av årets ungdomsfiskeordning, – til tross for at dette også ville bidra til mindre aktivitet på havet, – og derav tap av fangstinntekter, men i stedet ble jeg kontaktet i år av en ny ansvarlig for gjennomføringen av en like vilkårlig ungdomsfiskeordning, og hvor både planlegging og dialog mellom alle parter ser ut til å være like dårlig som i fjor.

Det kan man blant annet stadfeste når ordfører Knut Nordmo i sitt tilsvar til meg, blant annet konkluderer med at «for hans del at det økonomiske incitament er for dårlig, han tjente ikke nok på det».

Mitt anliggende for å stille noen krav for å være med på den dugnaden Andøy kommune inviterer til, er ikke for å tjene penger, men for å minimere det tapet det uansett hadde vært med å være på havet uten fangstinntekter.

Det blir litt på samme vis som vår ordfører, som har gått til valg som ombudsperson for hele Andøys befolkning – herunder fiskere.

Det tilliten fikk han ved forrige kommunevalg, og med det fulgte en årlig kompensasjon ingen av oss fiskere kan drømme om.

I tillegg får jo vår ordfører en rekke kompensasjoner ved reise og representasjon på vegne av oss alle, – herunder fiskere i kommunen, så ordfører Knut Nordmo burde ha lang nok erfaring i hva det koster å engasjere seg, og som går ut over det man arbeider med, og har høyst nødvendige inntekter av, og derav burde ha litt mer respekt for andre som også har blant annet kommunale avgifter og skatter å betale.

I tillegg til å være en godt betalt ordfører, som i seg selv utgjør en betaling langt over en gjennomsnitts årslønn (i tillegg til andre godtgjørelser som medfølger i politiske utvalg og styrer m.m.), så har jo også Knut Nordmo erfaring som bonde, og med det også har kjennskap til investerings- og driftsutgifter som påløper inntektservervelse, og burde også med det forstå at det har en konsekvens når man tilsidesetter det grunnlaget man har tuftet inntekter på, for å drive dugnad for andre med disse innsatsmidler man har utgifter med.

Å skulle oppsummere ordfører Knut Nordmos fallitterklæring om å «utsette» ungdomsfiskeordningen til neste år, så er det å bemerke at man utsetter ikke en sesong i fiskerinæringa!

Den sesongen man ikke får delta i er tapt for alltid, og jeg tror blant annet alle ungdommer jeg har vært i kontakt med kan underskrive på det.

Her kan det jo også bemerkes at jeg har vært i kontakt med flere ivrige og flinke ungdommer, enn den ene som har registrert seg som interessent i Andøy kommune, og bare dette bekrefter hvor vilkårlig Andøy kommune har tatt på sitt ansvar om å legge til rette for å få gjennomført denne ordningen.

Videre så viser ordfører Knut Nordmo til en særdeles aktiv fiskerinæring, som har hatt en lang og værmessig utfordrende sesong – ja, unntatt «fiskernes fremste talsmann», Yngve Larsen, som takket nei, fordi han ikke «tjente» nok på dugnaden kommunen inviterte til.

Til det er å si at utfordringer med været, og sesongene er ganske lik for de fleste kommuner som har søkt om denne ungdomsfiskeordningen.

Jeg har tatt vilkårlig kontakt med en del av de kommunene som har søkt denne ungdomsfiskeordningen, og til tross for nokså like sesonger, og værmessige utfordringer, så klarer i hvert fall de jeg har tatt kontakt med å gjennomføre denne ordningen, – ja unntatt Andøy kommune, og hvor ordfører Knut Nordmo i sitt pinlige tilsvar nærmest ansvarliggjør grådigheten til en enkeltaktør for at denne dugnaden ikke lot seg gjennomføre.

Her kan det jo bemerkes at jeg også har hatt kontakt med flere båteiere som aldri var kontaktet i forbindelse med denne ungdomsfiskeordningen.

Avslutningsvis er det bare å fastslå at mens kommunens politiske ledelse/posisjon i årevis har vært fokusert på en del eksterne aktører, som ønsker å etablere virksomheter/aktiviteter for å generere verdier ut av kommunen, og er villige til å kausjonere titalls av millioner av kommunenes tildelte midler for å oppnå det, så har man i årevis fått inntrykket fra utallige møter fra en politiske administrativ leder i denne kommunen, av at det å skulle videreutvikle, og ikke minst rekruttere i det som fremdeles er en verdifull og relativt stor fiskerinæring i kommunen, er et enkeltmannsforetak, som den enkelte aktør selv må ta kostnadene ved. Og siste eksempelet er ordfører Knut Nordmos forsøk på tilsvar og forsvar i forkant av en valgkamp han veldig godt synliggjør at han verken er sosialistenes eller sosialdemokratenes ordførerkandidat.

Han har vel i sin ordførergjerning vist at han heller ikke er fiskerinæringas ordførerkandidat, og med sitt tilsvar som mer ligner en ordførers svanesang, så kan man lure på hvem han egentlig er ordførerkandidat for.

VOL har snakket med ordfører Knut Nordmo som svarer i denne saken.