Arbeiderpartiets Kjell Olsen uttrykker forferdelse over at en skogeier har valgt å hogge tømmer i egen skog. Olsen omtaler hogsten som at «raseringen har allerede begynt». For Senterpartiet oppfattes dette som et ganske ytterliggående standpunkt. Skogen ble tross alt plantet av en grunn, den skulle bli tømmer.
Etter krigen prioriterte nordnorske grunneiere skogplanting vel vitende om at dette var et slit de selv aldri kom til å nyte godt av. Verdiene skulle tilfalle kommende generasjoner og lokalt næringsliv. Plantingen ble gjennomført fra slutten av 50-tallet og videre utover av 60-tallet. Om lag 1 million planter ble årlig stukket ned i jorda i Vesterålen.
Plantingen ble gjennomført av en generasjon som hadde førstehånds kunnskap om å bygge opp en landsdel lagt i grus av krigens råskap. De kjente verdien av sagtømmer til kledning og reisverk. Til husly for mennesker og dyr. Skogbruket i Vesterålen har ei lang historie tufta på slit og hardt arbeid i etterkrigstida. Denne historia bør ikke glemmes i iveren etter billige politiske poenger.
Selv om ikke Olsen i Arbeiderpartiet liker tømmerhogst, så er han glad i turveiene i Sortlandsmarka. De fleste turveiene Olsen skryter av er faktisk skogsbilveier. Disse skogsbilveiene er bygd av fremoverlente grunneiere som vil høste fruktene av forfedrenes uselviske handlinger. Vår generasjon har i stor grad sluppet unna forfedrenes strevsomme hverdag i utmarka, men vi nyter godt av skogbruket hver eneste dag. Aviser, bøker, eggekartonger eller byggematerialer. Alt sammen kommer fra skogen og tømmeret den gir. Til og med sugerørene på Burger King kommer fra skogen.
For Senterpartiet fremstår det derfor en smule kunnskapsløst å fyre av ei slik bredside mot skogeieren som vil hogge tømmer i egen skog.
