Dette leserinnlegget er et svar til dette innlegget fra Fagforbundet.
«Så, lokalpolitikere. Har dere tillit til oss? Vis oss det!»
Ja vi har tillit til at de ansatte i Sortland kommune gjør sitt beste og vi ønsker velkommen en tillitsreform.
Det er med stor interesse vi leser Fagforbundets innspill 23.august. Og det korte svaret er JA - vi har tillit til dere! Vi har tillit til at de ansatte i kommunen går på jobb med stolthet og arbeidslyst og at de gjør sitt beste; og vi takker for innlegget ditt - det var opplysende og viktig.
Våre tradisjoner springer ut av arbeiderbevegelsen, og det er arbeidende folk vi skal lytte til. Vi er enige med deg, vi ønsker velkommen en tillitsreform i offentlig sektor. Kontrollhungrig målstyring har bare ført til at man mister gode folk fra viktige jobber, og det er det ingen som tjener på. Å låne metodikken fra «New Public Management» er å omgjøre tjenester til produkter.
Men man kan ikke uten videre telle antall minutter brukt av en sykepleier på samme måte som man teller antall biler produsert i døgnet på et samlebånd. Sykepleieren vet at det kan ta mer tid å trygge pasienten før en blodprøve enn det tar å innhente selve prøven, og da blir det feil å kun beregne de minuttene prøven tar når man legger arbeidsplanen. Det er ikke alle arbeidssituasjoner som kan telles, måles og beregnes, og kvaliteten på omsorg kommer ikke til syne gjennom lønnsomhetsmål. Den kommer bare til syne gjennom brukernes trivsel, som verken har en poengsum eller en kronekurs.
I mange tiår har mektige krefter i samfunnet vårt holdt liv i myten om «den late kommunearbeideren». Kreftene som liker å dyrke denne myten, er de samme som påstår at private tilbud gir effektivitet, fantasi og innovasjon. Det er ikke måte på hvor mye mer effektivt, nyskapende og initiativrikt man kan bytte en bandasje eller trøste et barn, man bare sørger for at det er privateide bedrifter som stiller med pleier eller barnehageassistent! Og dermed skal brukerne av diverse tjenester angivelig få et bedre tilbud samtidig som kommunen skal spare penger. Men har det slått til?
Sannheten er jo at dette tvert om har en mye høyere kostnad enn den man kan lese ut av kommunebudsjettene. Hanne Næss påpeker at høyere sykefravær og vansker med rekruttering til jobbene er risikoen man løper når de ansatte ikke føler seg trygge eller trives på jobb, og det er en utgift man vanskelig kan fylle inn i noen tabell.
Saken må dessuten kommenteres på det prinsipielle plan: Å overlate viktige fellesskapsfunksjoner som pleie, omsorg, barnehage og barnevern til de kommersielle, har ikke gitt brukerne eller de ansatte et bedre liv. Omsorgen blir ikke bedre av effektivitet dersom det bare betyr at den som gir omsorg må løpe fortere. Og det mest innovative har vist seg å være eiernes krumspring når de senker lønninger, sparer inn på pensjonsinnbetalinger og holder unna penger til utbytte i stedet for til brukernes beste. Dette er ikke-risikable investeringer, der betalingen er nærmest garantert, og der eierleddet kan ende med å selge seg ut til et investeringsselskap i utlandet så snart de har fått det de ønsker. Sikkerheten for de ansatte og tilbudet til brukerne er av sekundær betydning, og det reagerer vi på.
Omsorgsyrkene trenger innovasjon, effektivitet og initiativ. De trenger teknologisk innovasjon i apparater som gjør jobben lettere. De trenger effektive ledere når hverdagen kjelker seg, og de trenger fantasi og initiativ hos kommuner og institusjoner for å klekke ut gode prosjekter og problemløsninger.
Men de trenger ikke mer av den fantasien og effektiviteten som mange firmaer har brukt for å skaffe seg utbytte på brukernes og de ansattes bekostning. Vi heier på dere, Hanne, og ønsker aller først å lytte til dem som er nærmest på utfordringene og som vet hva de selv trenger!