I Langtidsplan for Forsvaret (LTP) foreslår regjeringen å legge ned Andøya flystasjon samt flytte 333 skvadronen til Evenes. I den forbindelse har regjeringen i saksbehandlingen sett bort fra konklusjonen fra noen år tilbake.

Tidligere gjennomførte Forsvarsdepartement og Finansdepartement en vurdering av flystasjonene i Nord-Norge hva angår drift av de maritime fly (Orion). Konklusjonen var entydig.

Andøya flystasjon fremsto som det rimeligste alternativet for denne aktiviteten. Likeså konkluderte rapporten med at Andøya flystasjon var best operativt. I LTP løftes Evenes frem som en utmerket operativ flyplass for maritim operasjoner. Dette til tross for motsatt konklusjon for noen år siden.

I øvelser med andre NATO land på Andøya, har Andøya flystasjonen fremstått i verdensklasse hva angår maritim overvåking. Dette skyldes den unike kompetansen spesialistene på 333 skvadronen er i besittelse av. Denne kompetansen er resultat av mange dyktige mennesker som lojalt har viet sitt liv til nettopp å kunne levere et slikt viktig produkt i verdens klasse.

Det menneskelige siden av denne trussel er det nødvendig å beskrive.

Tidlig på 80-tallet ble prosjekt ”lokal rekruttering” etablert som et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, Andøy Videregående skole (AVS), Andøya flystasjon og Andøy kommune. Målet var å sikre lokal rekruttering til flyteknisk og dermed hindre gjennomtrekk av teknisk personell. I denne tiden rekrutterte oljeindustrien flyteknisk personell. Mange lot seg friste til bedre betalte jobber.

Fylkeskommunen opprettet Grunnkurs VG1 Elektromekanisk fag ved AVS. Skolen benyttet Forsvarets fagplaner. Målet var å få lokal ungdom til å søke denne utdanningsveg. Elevene som besto VG1, fikk fortrinnsrett til opptak ved Luftforsvarets Tekniske skole på Kjevik. Forutsetning for å bli innkalt til opptaksuke på Kjevik, var tilfredstillende legeattest samt å bestå den fysiske testen. Prosjektet ”lokal rekruttering” ble gjennomført i en periode på ca 10 år. Når vi i dag vet at i underkant av 100% av de ansatte på flyteknisk, er rekruttert lokalt, er konklusjonen at prosjektet var meget vellykket.

Mange ungdommer fra Andøy tok denne utdanningsvegen. De fleste stiftet familie og bygde hus til seg og sin familie i forvisningen om en sikker arbeidsplass i heimkommunen. Etter hvert ble det etablert en unik kompetanse. Forsvaret var garantert en høyst kompetent, lojal og stabil arbeidsstokk ved siden av de andre fortrinnene. Dette lar seg vanskelig måle i penger.

Dersom denne kompetente og unike arbeidsstokk ikke ønsker å fortsette ved annen flystasjon, vil det etter utdanning ta 8 – 12 år før den enkelte innehar et kompetansenivå som er nødvendig.

Folk i Distrikts-Norge må ha tillit til forutsigbare levevilkår når man etablerer seg. Ved en ev. nedleggelse av Andøya flystasjon og flytting av 333 skvadronen, vil de ansatte stå ovenfor flytting (pendling ansees som utelukket). Ved flytting vil det oppstå mange tragiske familiesituasjoner. Barn rives opp fra barnehager, skoler og idrettsmiljø. Over tid kan det medføre samlivsbrudd.

For folk flest er det utenkelig at en veldreven flystasjon med gode fasiliteter og  personell som innehar en unik kompetanse for å ivareta overvåking av våre havområder, skal nedlegges.

Til erstatning skal nye fasiliteter i milliardklassen bygges opp på en flystasjon som for noen år siden var lagt i "møllposen”.

Vi må håpe at fornuften seirer når Stortinget skal behandle denne saken i 1. halvdel av november.

Andenes, 10.08.16

Leif A. Iversen,Tidligere ordfører i Andøy