Nyttårstalen:

Kong Harald hyllet vaffelstekerne og kaffekokerne

Kongen hyllet vaffelstekere, kaffekokere, norsk dugnadsånd og omstillingsevne i årets nyttårstale. Han ser en gryende optimisme for landet.

  Foto: NTB Scanpiz

Nyheter

– På denne tiden i fjor var usikkerheten stor. Nedgangen i oljenæringen gjorde at mange ble arbeidsledige. For den enkelte som enda mangler en jobb å gå til, er situasjonen fremdeles vanskelig. Men som nasjon ser vi en ny optimisme, sa kong Harald i nyttårstalen.

Optimismen har å gjøre med at mange ble tvunget til å tenke nytt, ifølge kongen.

– Det har vi gjort utallige ganger tidligere i Norge. Vi har en omstillingsevne som vi nyter godt av i vanskelige tider, framholdt han.

God kraft

Kongen innledet talen med å vise til dikteren Åse-Marie Nesse, som i et av sine dikt sier at det går en stor vilje gjennom verden.

– Vi lever i en tid da den gode viljen ikke alltid er det mest synlige. Vi får inntrykk av at verden er preget av konflikt, uro og motsetninger, sa kong Harald.

– Nettopp derfor trenger vi å minne oss selv og hverandre på den gode kraften som tross alt går gjennom verden, som bor i hvert eneste menneske, fortsatte han.

Frivillighet

Kongen slo fast at denne gode kraften kan møtes overalt, ikke minst gjennom frivillig arbeid.

– Hvert lille samfunn i Norge består av vaffelstekere, kaffekokere, fotballtrenere, besøksvenner, villige hender og store hjerter som vi ikke hadde klart oss uten, sa han.

Kong Harald la til at kjernen i frivilligheten er ønsket om å gjøre noe uten å oppnå personlig, økonomisk vinning.

– Med dugnadsånd har vi gjennom generasjoner skapt det fundamentet vi står på sammen i dag.

Mobbing

Innsatsen for bedre psykisk helse blant unge og kampen mot mobbing har engasjert monarken i lengre tid. Temaene ble også tatt opp i nyttårstalen, der kongen minnet om at alle mennesker har noe godt i seg – også dem som mobber eller trakasserer andre.

– Den sterke viljen som bærer oss kan også brukes til dette: Å bestemme seg for å slutte å mobbe. Å oppføre oss ordentlig mot hverandre, sa kong Harald, stående bak bordet med hvite roser i en krukke.

Vilje til overlevelse

Mot slutten av talen kom han inn på forhold ved Norge som han framstilte som noe i nærheten av nasjonale særmerker.

Kongen påpekte at landet fra gammelt av er bygget på sterk vilje til overlevelse og selvstendighet og slo fast at naturen og historien har formet folket som lever her.

– Vi må ikke glemme historien vår – ellers kan vi komme til å skusle bort frihetene og framskrittene vi møysommelig har opparbeidet, sa kongen og viste blant annet til likestilling og barnas beste.

– Må være på vakt

Kongen framholdt at samfunnet er i stadig endring, at arbeidet ikke er gjort en gang for alle og at vi må være våkne slik at ingen grupper faller utenfor.

– Vi må være på vakt for tilbakeslag på områder der kvinner og menn har arbeidet i generasjoner for å ta oss dit vi er i dag – enten det gjelder kampen for menneskerettigheter, kvinners frihet eller barns trygghet. Om det gjelder vern av naturen eller dugnadens samlede kraft, sa kongen.

Han avsluttet med å beskrive det som et hederstegn for et samfunn at mennesker har lov til å prøve og feile.

– At vi kan falle – men allikevel bli gitt nye sjanser ved å være mennesker for hverandre – som dypest sett vil hverandre vel, sa han.

(©NTB)