I spørsmål nummer en ville Elvenes ha svar på om statsråden kunne redegjøre for hvorvidt det vil være tilstrekkelig kapasitet til mottak av allierte forsterkninger på Evenes etter samlingen av kampfly og maritime overvåkingsfly.
Begrunnelsen for spørsmålet var ifølge Elvenes en rekke argumenter som hevdet at enkeltfaktorer som drivstoffkapasitet og plassbegrensninger, gjør at det ikke vil være tilstrekkelig kapasitet for mottaket på Evenes.
– Det fremstår som uklart om argumentene stemmer, om det eventuelt er tatt høyde for forbedringer eller tiltak i grunnlaget for vedtaket, og til slutt om det vil være nødvendig kapasitet til å ta imot allierte forsterkninger på Evenes, skriver Elvenes i spørsmålet til Bakke-Jensen.
Bakke-Jensens svar er som følger:
– Jeg viser til brev fra Stortingets president av 30. januar 2018 med spørsmål fra stortings-representant Hårek Elvenes om det vil være tilstrekkelig kapasitet til mottak av allierte forsterkninger på Evenes etter samlingen av kampfly og maritime overvåkningsfly.Endringene i base- og støttestrukturen som følger av langtidsplanen, gir nye forutsetninger knyttet både til alliert trening, forhåndslagring og mottak. Som varslet i langtidsplanen, vil planverket for nasjonal og alliert utnyttelse av både militær basestruktur og sivil infrastruktur bli oppdatert i lys av tiltakene i langtidsplanen og i dialog med NATO og våre nærmeste allierte. Denne oppdateringen er nå pågående.Kapasiteten for mottak av allierte styrker på Evenes vil opprettholdes på dagens nivå. Evenes flyplass har i dag beskyttet garasjering i 36 sheltere for to til tre kampflyskvadroner, avhengig av størrelsen på kampflyskvadronene. Lokalisering av NATOs kampflyberedskap (QRA) til Evenes vil legge beslag på fire shelter i en lavintensitetssituasjon. Videre er det flyoperative flater til å kunne parkere ytterligere kampfly, men da uten eller med begrenset beskyttelse for vær og eventuelle virkninger av våpen brukt mot Evenes.I tillegg kommer ny kapasitet tilknyttet nasjonal P 8-infrastruktur. Det vil også være mulighet for oppstilling av mindre, besøkende fly, samt ved sivil terminal hvis en konflikt eskalerer til et slikt nivå at sivil flytrafikk på Evenes opphører. Jeg er også kjent med at det er potensial for å skalere opp de flyoperative flatene ved behov på Evenes.
Operative betraktninger
I sitt andre spørsmål til ministeren, ville Elvenes ha svar på om han kunne gjøre rede for de operative betraktningene som er knyttet til betydningen av luftvern som ble lagt til grunn for valget av enebase på Evenes.
Bakgrunnen for spørsmålet, ifølge Elvenes, er at generalmajor Odd-Harald Hagen for Forsvarspolitikk og langtidsplanlegging, uttalte følgende i Utenriks- og forsvarskomiteen i midten av januar:
"I en fredssituasjon isolert sett kan man argumentere for at man ikke trenger luftvern".
– Samtidig refererer både statsråden og generalmajoren til økonomiske betraktninger, og en basevurdering og en KVU som ennå ikke er fullført. Det kan derfor fremstå som om de operative vurderingene som lå til grunn for enebase Evenes ikke har vært tungtveiende, skriver Evenes i brevet.
Svaret fra Bakke-Jensen:
– Jeg viser til brev fra Stortingets president av 30. januar 2018 med spørsmål fra stortings-representant Hårek Elvenes om de operative betraktningene knyttet til betydningen av luftvern som ble lagt til grunn for valget av enebase på Evenes.Moderne langtrekkende presisjonsvåpen utgjør en reell trussel. Kritisk norsk infrastruktur, både sivil og militær, er innenfor rekkevidden til missilsystemer med høy presisjon. Varslingstidene er korte.Kampfly og maritime patruljefly er strategiske kapasiteter som vil spille svært viktige roller i fred, krise og væpnet konflikt, også før allierte forsterkninger ankommer Norge. Kampflyene skal kunne håndheve norsk suverenitet og sikre luftkontroll for at andre militære styrker skal kunne operere fritt. Maritime patruljefly skal drive maritim overvåkning i nord og bidra til anti-ubåtoperasjoner og nasjonal og alliert maritim situasjonsforståelse i nord. Evnen til å drive luftoperasjoner med F-35 og maritime patruljefly må understøttes og beskyttes fra baser. Kampfly og maritime patruljefly er sårbare når de står på bakken. Luftvern er et aktivt beskyttelsestiltak mot luftangrep også fra langtrekkende presisjons¬våpen. Luftvern er således viktig for Forsvarets evne til å drive luftoperasjoner i krise og væpnet konflikt. Spredning av luftressursene til flere baser er et passivt styrkebeskyttelsestiltak. Det er gjort egne vurderinger rundt effekten av spredning. Flybaser er statiske, og lokaliseringen vil være godt kjent på forhånd av en potensiell motstander. Med treffsikkerheten og rekkevidden til moderne, langtrekkende presisjonsvåpen vil ikke spredning alene gi tilstrekkelig beskyttelse. Beskyttede baser er derfor å foretrekke. Å beskytte baser mot aktuelle trusler er meget kostbart. Ved å beskytte flere baser, vil kostnadene øke betraktelig, uten at det nødvendigvis vil gi tilsvarende økning i vår totale nasjonale forsvarsevne.Regjeringen vil også styrke beskyttelsen av mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur. Ofoten-området er viktig for mottak av allierte styrker og fremrykningsaksen nordover. I tillegg er flere viktige forsvarsressurser lokalisert i området. Stortingets beslutning om enebase på Evenes medfører konsentrasjon av luftvernressursene i et område hvor de kan gi beskyttelse av flere viktige elementer og infrastruktur.En delt baseløsning mellom Andøya og Evenes, med luftvern kun på Evenes, ble vurdert i langtidsplanen. Denne løsningen ble ikke valgt. Årsakene er at den ikke ble vurdert som en like god operativ løsning, og at den ville medføre økte årlige kostnader for Forsvaret til drift, i tillegg til økte totale investeringskostnader.
