Det ble nylig kjent at Hadsel potensielt kan komme til å kreve inn fire millioner kroner mer i eiendomsskatt enn hva som ble vedtatt på budsjettmøtet i desember. I kjølvannet av denne nyheten har flere etterlyst grep fra politisk hold som gjør at innbyggerne i alle fall spares for denne ekstraskatten.

Pekte på forrige ledelse

Ordfører Siv Dagny Aasvik (Ap) har bedt rådmannen utarbeide en sak til neste kommunestyremøte der de folkevalgtes forskjellige valgmuligheter legges fram. Samtidig kritiserte hun partiene som hadde makta før valget i 2015 for at kommunen har havnet i en posisjon der det i 2018 er planlagt en inntekt fra eiendomsskatt på 35,1 millioner kroner.

– Økningen skulle være kortvarig

Den lesningen satte Steffensen, som var en del av flertallet i perioden 2011-13, liten pris på.

– Jeg registrerer at Hadsel Arbeiderparti i Vesteraalens Avis 8. mars fortsatt forsøker å legge ansvaret for en eiendomsskatteøkning, som nærmest er ute av kontroll, på tidligere flertallsgruppe. Altså Frp, Høyre, Venstre og MOS, sier han til VA.

Han erkjenner riktignok at denne gruppen bidro til økningen fram til 2015, da tallet var oppe i 23,4 millioner (se faktaboks).

– Intensjonen var å øke eiendomsskatten kortsiktig i en periode som følge av økte kostnader til barnehage, eldreomsorg og skole. Planen var deretter å trappe ned skattesatsen igjen til et akseptabelt nivå for innbyggerne. Frp, Venstre og MOS har derfor under de siste budsjettbehandlingene, foreslått å redusere eiendomsskatten, uten at dette har fått flertall, forteller han.

SLIK HAR SKATTEN VOKST (i kroner):

2014: 7,8 millioner

2015: 23,4 millioner

2016: 30,3 millioner

2017: 34,6 millioner

2018: 35,1 millioner (siste tall er fra budsjettet som ble vedtatt i fjor)

– Ene og alene deres ansvar

Han mener dagens posisjon, Ap, Sp og SV, har holdt skatten på et uakseptabelt høyt nivå.

– Resultatet er altså at inntekten fra eiendomsskatt har økt med ytterligere omkring 12 millioner fra nivået i 2015. Ansvaret for dette ligger ene og alene på Ap, Sp og SV og konsekvensene er en svært stor skattebelastning, mener Steffensen.

– Lite imponert

I torsdagens VA ramset Aasvik opp investeringer og tjenesteområder som argument for at eiendomsskatten er nødvendig.

– Jeg ikke spesielt imponert over hva flertallsgruppen har fått til så langt i perioden. På driftssiden har flertallsgruppen foretatt en betydelig nedbygging av skolen på Langøya og fortsetter nedbyggingen av sårt tiltrengte plasser ved Hadsel sykehjem. Antall «hender i pleie» reduseres samtidig som antall med pleie- og omsorgsbehov øker, kostbare bygg er vel en mager trøst. På investeringssiden bygges 20 unødvendig kostbare omsorgshybler bak Stokmarknes sykehjem, ny skole på Stokmarknes til en kostnad utover rådmannens forslag og nytt administrasjonsbygg til Hadsel eiendom, sier han.

Må senkes

Han mener å huske at vernebygget over Finnmarken skulle være betalt av stat og fylke, nå ligger det an til at kommunen må ta 40 millioner av prislappen. Videre viser han til at opprustingen av Riarhaugen, Innlandet alderssenter og Stokmarknes sykehjem i stor grad finansieres gjennom statlige tilskudd.

– Eiendomsskatten må senkes betydelig så snart som mulig. I tillegg forplikter vedtaket om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, i forhold til en synlig og aktiv politikk også utenfor kommunesenteret. Jeg ser lite til dette.