– Fortsetter det som det her en uke til, med varme og fint vær, ser det veldig lyst ut, sier Jan Theodorsen.
Men det er slett ikke bare nok med pent og pyntelig vær for at de skal bli molter. Noen må bestøve blomstene også.
– Varme, blomster og innsekt må matche hverandre, i tillegg til at det ikke må være for mye vind. Når blomstene er befruktet er det vekst og modningsforholdene det så gjelder. Modningsperioden ligger på et sted mellom 30 og 50 dager. Særlig er den siste delen av modningen viktig. Det er en kabal som skal gå opp, men den ligger foreløpig vel til rette, sier han.
– Det er ingen eksakt vitenskap, føyer molteeksperten til.
Godt fjorår
Sammen med kona Ann-Christine, har han drevet selvplukk på multelandene sine helt siden 1993 da de tok over Prestegårdsmyrene på Dverberg. Ifølge Theodorsen kunne fjoråret ha blitt et eksepsjonelt godt molteår med tanke på mengden blomster blomstring, men befruktningen slo feil på grunn av sterk og langvarig østavind.
– Befruktninga fra innsektene svikta totalt. I så måte var fjoråret et godt eksempel på at dette er et lotteri der alle faktorene skal være på plass. Totalt sett var fjoråret veldig variabel i distriktet, sier han. For vår del ble det under middels avling men med svært smakfulle bær.
Gode utsikter
Selv om været kan endre seg raskt, har Theodorsen tro på at moltesesongen kan bli av det svært hyggelige slaget.
– Jeg har blant annet snakket med personer tilknytt reindriftsnæringa som kan naturen bedre enn de fleste. De sier at utsiktene er veldig bra lenger nord. Da er det ikke usannsynlig at det blir bra i vår region også. Vi får krysse fingrene, understreker Theodorsen.
Det store spørsmålet som mange stiller seg i forbindelse med moltens vei til full modning, er når man kan begynne å plukke godsakene.
– Normalt starter moltehøsten ultimo i juli og varer til midten av august, slik blir det nok i år også, sier han.
Mest pop blant eldre
Ifølge Theodorsen er den generelle interessen for molte hos folk flest, på det jevne, noe den har vært i lengre tid. Aller størst er nok likevel fascinasjonen hos de som er godt voksne.
– Den eldre garde, som er mest interessert, er på vei ut. For dem er molte mye viktigere enn det er for de yngre generasjonene. Husk på at molten har vært en sentral del av husholdningen og dermed også næringstilgangen for de som har levd en stund. Rekrutteringen nedover er ikke så bra som den burde ha vært. Det merker vi som produserer, presiserer han.
Norges største
Prestegårdsmyrene er ikke bare en privat moltemyr, men sies også å være Norges største i nevnte kategori. Det er svært lange tradisjoner knyttet til Prestegårdsmyrene. Der praktiseres de såkalt partsplukking, som i praksis betyr at bårene som plukkes deles mellom eier og plukker etter en gitt brøk. Hos Prestegården er forholdet 1/3 til myreieren.
– Vi har folk som kommer igjen hvert år for å plukke. For dem er det mer som en opplevelse enn en næring. Det viktigste er å gi dem en opplevelse og at de skal kjenne seg komfortable og trygge på lovlig grunn. Men siden vi produserer og har mange profesjonelle kjøpere, har vi også profesjonelle plukkere slik at vi får alt ut, forteller han.
Molter er for øvrig delt opp i to ulike typer bær, kystbær og innlandsbær.
– Kystbærene er annerledes. De er mer utprega på smak og farge sammenlignet med bær i Troms og Finnmark. Kystbærene er mest ettertrakta og dem det betales mest for, sier Theodorsen.
Halvannet tonn per sesong
Ifølge Theodorsen varierer mengden molter som plukkere finner i myra, fra år til år.
– Vanligvis plukkes det en plass mellom 500 og 1500 kilo i løpet av en sesong, men det er veldige variasjoner i en slik myr. Et toppår kan gi 3000 kilo. Historisk rekord er 8.500 kilo, som fant sted en gang tidlig på 1900-tallet. Men da var Prestegårdsmyrene større enn de er i dag, forklarer han.
Luksusprodukt
På en god dag kan en person plukke 20 kilo i myra, men de fleste er lykkelige dersom de plukker fem.
– Det er sjeldent at det er «storår», noe som statistisk sett skjer omtrent hvert syvende år. Etterspørselen er såpass stor at vi ikke klarer å matche den. Men når vi leverer, så må vi levere et produkt som svarer til det vi tar betalt for. Vi kan ikke bare stappe bærene i tønner slik at det kan smøres rett på brødskiva. Vi må behandle dem som en liten skatt slik at de blir høgt verdsatt hos kunden, Moltebær er et luksusprodukt, slår Jan Theodorsen fast.