Det er Lost and Found productions, Victoria Røising og Nikoline Spjelkavik som står bak konseptet Rebel Angels, som er en triologi med forestillinger.

Den første forestillinga hadde urpremiere på Dverberg i juli 2015, mens Rebel Angels Next level ble spilt i Fredrikstad i 2016.

Og søndag var det klart for en ny urpremiere med Rebel Angels, game over, rebellene som har så mye på hjertet at det bobler over.

Spontan lysregi

Når du som publikummer ankommer et teater og får en kjærlighet på pinne og ei lommelykt, så vet du at du får være med på noe som er spesielt. Rebel Angels lar rett og slett publikum stå for lysregien forestillinga i gjennom. Og interaksjonen med salen, det at vi alle er med og bidrar skaper noe ekstra, en spenning. «Rebel Angels, game over» er en interaktiv forestilling der publikum inviteres inn i en simulator.

– Et sted må alt være lov hvis vi skal finne ut hva som ikke skal være det. Vi er sykt lei. Dette er et opprør mot dritt. Game over. Vi begynner på nytt, skriver produksjonen om teaterstykket, som fikk avslutte det som var en teaterfestival på Dverberg denne helga, med Katmas "Mørkemodig" på lørdag.

Inn i simulatoren

Når du trer inn i virkelighetssimulatoren til Rebel Angels, game over tas det et opprør med mye av det som er galt her i verden, fra diktatorer med atomvåpen til ensomheten mange kjenner på. Men rammene dette gjøres i gjør det hele til en lek, det er et talkshow med hyperentusiastiske programledere. Overgangene mellom alvoret og det som får oss til å fnise og le, er hesblesende kjappe. Vi blir ettertenksomme, og litt urolige idet bilder fra Nord-Korea sveiper over en pappkasse, i neste øyeblikk er det latter og lys på scenen.

Vi tas med fra talkshowstudio og ut i verden og tilbake på et øyeblikk, skillelinjene mellom teater og det virkelige livet skaper elektrisiteten og tilfører en ekstra dimensjon. Det er lag på lag med bilder og lyd, og det får oss til å reflektere.

Måten teateret gjøres på, er grensesprengede. Det tas et oppgjør med en materialistisk kultur, en overfladisk verden i sosiale media, og på samme tid sendes det ut kjærlighet i hvert åndedrag. I det vi sitter der og mediterer i mørket, en hel sal som bare tenker på å puste inn og ut med varme, er følelsen både god og vond. For hva kommer nå? Blir vi røsket ut av transen, eller blir det en myk overgang? Du vet aldri hva som skjer når det er rebeller som står på scenen.

Fellesskap

Følelsen av fellesskap er til stede i salen, det er godt å se engasjement og hjertesaker spilt ut med ei sånn blanding av humor og innlevelse, og skuespillerprestasjonene til de to får det hele til å glitre. Det svenske språket til talkshowvertene er med på å gi rammen et litt absurd, ironisk preg, og det er bare ett av mange virkemidler som brukes.

Etter endt forestilling er det et oppglødd, oppmuntret og underholdt publikum som reiser seg fra stolene. Vi var tross alt med på et opprør mot reglene, og det føles godt.

De to skuespillerne høstet stor applaus og mange lovord, noe som er vel fortjent. Å være leken er en kunst, og når disse to leker med teater, er det teaterkunst.

– Måten dere to gjør teater på, det er teater som jeg aldri har sett det før, dere utforsker teater. Noe av det liker jeg, noe av det liker jeg ikke så godt, og noe igjen får jeg rett og slett ikke nok av, sier Svein Spjelkavik, som stod for blomsterutdeling til de involverte etter urpremieren.