Andøya Space Center har i løpet av februar og mars gjennomført en rakettkampanje for NASA. Kampanjen besto av oppskyting av to forskningsraketter for å studere fenomener knyttet til nordlyset. Dette opplyser Andøya Space Center i ei pressemelding.
På grunn av at disse visuelle effektene utføres i høydeområdet 150-250 kilometer over bakken og derfor kunne vært synlig i store deler av Nord-Norge under gode klarværsforhold, har det vært stor medieinteresse og spenning knyttet til prosjektet.
– De vitenskapelige forholdene har foreløpig ikke vært gode nok- Men kanskje i kveld?
Skyteperioden var begrenset til et par timer på kveldstid i perioden 3.-20. mars, dessverre uten at rakettene ble skutt opp.
– Årsakene til dette er at det var mange omstendigheter som måtte inntreffe samtidig, eksempelvis aktivt nordlys på riktig sted, gode vær- og vindforhold, klarvær på minimum 2 kamerastasjoner, opplyser Kjell Bøen i, sjef for rakett og ballongavdelingen ved Andøya Space Center.
Uheldige
Første halvdel av skyteperioden var preget av meget gode værforhold, men helt uten vitenskapelige forhold. Deretter fulgte noen dager med variable værforhold og variable vitenskapelige forhold med liten nordlysaktivitet.
– De siste fire dagene var preget av svært vanskelige værforhold, men med gode vitenskapelige forhold. Dessverre fikk vi ikke alle omstendigheter til å opptre samtidig for å få til vellykkede rakettoppskytinger i den avsatte perioden. Alle involverte har arbeidet hardt for å gjøre dette til en suksess og er selvsagt skuffet over at man ikke kom helt i mål, men samtidig er dette noe som skjer fra tid til annen og vi ser nå fram til en ny kampanje neste år, forklarer Bøen i pressemeldinga.
Metallpulver
I tillegg til vitenskapelige instrumenter og sensorer hadde rakettenes nyttelaster også med seg beholdere med ulike typer metallpulver for å skape en visuell effekt i nordlyset.
– Måling av vind og bevegelser i nordlyset er ekstremt vanskelig. Den eneste metoden er å gjøre nytte av visuelle effekter og så måle dette med spesielle kameraer på ulike steder for dermed å få et tredimensjonalt inntrykk og dermed en måling av bevegelsen som denne visuelle effekten utgjør. For denne kampanjen var det slike kamerastasjoner på Andenes, i Alta, i Gjesvær i tillegg til i et NASA-fly som opererte i området sør-øst for Bjørnøya.
For å skape denne visuelle effekten benytter man seg av ulike typer metallpulver, faktisk de samme stoffene som benyttes i tradisjonelt fyrverkeri.
– Enkelt forklart består dette av en praktisk anvendelse av fyrverkerieffekter for hvor hensikten er å gjøre målinger av bevegelser i nordlyset.