– Myrområdene på Andøya vil bli forurenset av giftige avgasser som vil dale ned på markene og over bebyggelsen hver eneste gang en rakett fyres av fra Andøya Space Port. Jeg lurer på om folk som bor i området og politikerne i kommunen har tenkt igjennom dette godt nok, sier grunneier Hans Marthin Sollien fra Harstad til Vesterålen Online. Sollien eier over hundre mål land rett utenfor området der Andøya Space Port er planlagt. Han mener det er opplagt at store deler av Andøya vil bli sterkt forurenset.

Giftig drivstoff

Hans Marthin Sollien mener at Andøya Space Port planlegger å bruke hydroxylammoniumnitrat som drivstoff i rakettene. Dette drivstoffet blir i følge ham omtalt som et «grønt» rakettdrivstoff. Det stiller han imidlertid store spørsmål ved.

Han har lest seg opp på dette rakettdrivstoffet, og finner blant annet betegnelser som skadelig, giftig i kontakt med hud, skaper hudirritasjon, kan gi allergiske hudreaksjoner, alvorlig øyeirritasjon, mistenkt for å forårsake kreft, skadelig for indre organer ved gjentatt eksponering samt giftig for livet i vann, vassdrag og sjø.

– Det er lite blomster og sommerfugler som kommer ut av grønt rakettdrivstoff. Vi må vel bare stole på at alle instanser tar inn over seg hva som holder på å skje på Andøya. Uansett vil en slik base få store konsekvenser for miljøet på Andøya og områdene rundt, sier grunneier Hans Marthin Sollien til Vesterålen Online.

Flytende drivstoff

I en henvendelse til Norges Naturvernforbund gir han uttrykk for  sin forståelse for at Andøya trenger flere arbeidsplasser, men han mener at det er mange ting som taler for at rakettbasen ikke bør plasseres her.

– Rakettene som skal skytes opp vil ha flytende drivstoff. I flytende brensel benyttes primært flytende hydrogen, kerosene (rafinert flybensin) og hydrazin. Som oksydasjonsmiddel benyttes flytende oksygen og nitrogentetroksid. Når hydrazin og nitrogentetroksid anvendes sammen er det svært giftige kjemiske forbindelser. Hydrazin er i tillegg sterkt kreftfremkallende, sier han og viser til at hydrazin i 2011 ble plassert på listen over farlige kjemiske forbindelser.

– Flytende drivstoff utgjør i seg selv en stor miljøfare, allerede før raketten tar av. Både ved transport og oppbevaring. Drivstoffet er så farlig at det ikke kan taes i land i Risøyhamn, det må bygges en egen havn i Børvågen kun til drivstoffet. Statistisk er det også fem-seks prosent sjanse for at oppskytingen feiler, og i denne sammenheng betyr det gjerne eksplosjon.

– Det planlegges to til fire launcher i uka. Noe som i mitt hode er ett veldig stort tall, med tanke på konsekvensene av spredning av flytende rakettdrivstoff på hele Bømyra og omliggende områder, sier han, og mener at det i praksis betyr hele Andøya, Senja, Vesterålen og Harstad avhengig av vindretningen.

Spres med vinden

Han er også opptatt av alle giftstoffene som slippes ut mens raketten tar av og er i lufta.

– Problemet med oppskyting er alle giftstoffene som slippes ut i lufta, når raketten tar av. Det vil fortsatt være giftige kreftfremkallende stoffer som slippes ut. Forskjellen nå er at forurensningen kommer enda høyere og at den vil spre seg enda lengre, slik at hele Andøya, Senja, Vesterålen og Harstad, avhengig av vindretningen, vil få giftig nedfall, hevder han.

Ferskvann forurenses

– Det er vanskelig å se for seg at Andøya kan være selvforsynt med drikkevann på relativt kort sikt. Giftstoffene som kommer ut er vannløselige! Drikkevann til folk og fe blir forgiftet, multene blir forgiftet, fisken i vassdragene blir forgiftet, oppdrettsnæringa vil få nok en gift de må forholde seg til, skreien kommer ned for å gjøre sitt, fuglelivet, reinsdyr og elg blir lidende, sier Hans Marthin Sollien.

Uansvarlig

Han mener at enkelte vurderingen som er gjort for Andøya Space Center er gjort på feil grunnlag.

– Andøya Space Port sammenligner seg med en spaceport i Papa New Guinea, noe som jeg mener er direkte uansvarlig. Klimaet på Andøya og klimaet på Papa New Guinea må vel kunne sies å være ekstremt forskjellige. Papa New Guinea har ikke seks måneder med frost i bakken. De har i alle fall ikke snø fra januar til april mai, kanskje juni, sier han.

Grunneieren på Andøya stiller også spørsmål med all giften som er vannløselig når det ligger frost i bakken og snø, og som magasinerer hydrazin, oppå frossen bakke.

– Det vil gi et reservoar med hydrazin som forurenser i enda større grad når våren kommer. Om sommeren ´vil det være mangedobbel mengde forurensing av planter og andre ting som trives i jordsmonnet. I tillegg skal man jo skyte opp raketter om sommeren.

Han mener derfor at det må være mye riktigere å sammenligne Andøya-basen med rakettbasen i Kasakhstan, som har ett noenlunde mere likt klima som oss. På steppene rund rakettbasen i Kasakhstan hevder han at det er cirka 20 millioner dekar jord som er forurenset. Det er høye tall for misdannelser på nyfødte og krefttallene rundt basen er veldig høye.