– Vi fikk en refordeling på torsk som utgjorde veldig mye. Dessuten klaffet det godt med alle fiskeriene i hele fjor. Eksempelvis har sei ei maksimalkvote som myndighetene plutselig kan finne på å stoppe. Men i fjor fikk vi fiske helt til jul, sier Madsen. Lange er et annet fiskeslag «Klævtind» fisket my av. Og så fikk de utnyttet innblanding på uer godt.

– Nøkkelen er at vi klarte å utnytte alle de fiskeriene som er utenfor her. Vi har en båt som funker godt etter at vi investerte fem millioner i ny båt for tre år siden. Den gir bedre stabilitet og mulighet for å gå på havet i all slags vær, sier han.

Mer rolyst

– Vi har bedre plass og får rett og slett lyst til å ro mer, sier han. Videre trekker han fram seks dyktige stabile fiskere om bord på båten, uten særlige utskiftninger de siste ti årene. Det betyr også mye at fiskebruket på Bleik åpnet igjen, fortsetter Madsen.

Bedre og bedre etter åpningen

– Etter åpningen har det bare gått en vei. Da kan man bruke tid og krefter til å holde på med fiskeri, og ikke tenke logistikk, sier han. Driftsresultatet på 11.2 millioner kroner kommer neppe til å gjenta seg i år.

– Torskekvotene har gått mye ned, men det blir et brukbart år i år også. Vi fortsetter å utnytte de fire årstidene i samme område i Bleiksdjupta utenfor her som vi alltid har gjort, sier han.

Gleder seg til å komme i gang

Nå har han hatt tre ukers ferie, og det klør i fingrene etter å starte opp igjen. De begynner nå i august/september med blåkveite, ur og sei. Han forventer at seien blir stoppet i høst, siden det jevnt over er blitt dratt opp mye allerede.

– Da blir det i stedet brosme, torsk og uer som gjelder, sier han.

Raskfiskere

Bleiksfiskerne er viden kjent for å utnytte såkalt raskfiske, som er alle sorter man kan få, unntatt hovedfiskeriene torsk og sei som er kvotebelagt. Hysa får de ikke utnyttet med garn, Totalt hadde de 175 sjøvær. Det er nesten landligge halve året.

– Til gjengjeld har vi stått på når fisken har vært her. Da fisker vi fra mandag til og med lørdag. Vi har levert all fisken på Bleik. Da er vi hjemme hver ettermiddag. Vi har ikke vært på bortefiske siden jeg traff kjerringa (Hilde Madsen) for 15 år siden. Klok av skade valgte jeg å la være å fiske borte. Vi bor på det stedet av kontinentalsokkelen som kommer nærmest land. Det nyter både fiskerne, kvalsafari og alle godt av, påpeker han. Det kommer mye fisk forbi som både gyter, spiser og migrerer videre, sier Glenn Thomas Madsen.