Kort tid etter at Grønnskolen ble jevnet med jorda, kom nyheten om plassmangel i den nye skolen. Situasjonen skal være så prekær at det vurderes bruk av brakker for å løse behovet.

Les også: - Politisk tabbe

Dette fikk Arne Skogvoll til å kreve gransking av saken. Fredag presenterte revisor Svenn Ole Wiik sine funn for kontrollutvalget.

– Denne saken gjelder to separate saker. Først har vi beslutningen om å bygge ny skole på Andenes, og vurderingene i den forbindelse. Flere år senere besluttes det å rive Grønnskolen. I kjølvannet av dette er det reist flere spørsmål. Var det riktig å rive Grønnskolen, når det nå viser seg at man har for liten plass? Og: Var planlegginga av Andenes skole basert på mangelfulle opplysninger? Rådmannen skal sikre at sakene er forsvarlig utredet. Ble det gjort? Det er også et spørsmål, sa Wiik.

– Var for pessimistiske

Revisoren redegjorde for fakta i prosessen, tilbake til 2007-2008.

– Størrelsen ble bestemt ut fra det økonomiske. Man fikk ikke så mye plass som man ønsket. For å spare penger og areal, ble antallet grupperom halvert til ti.

– En annen sentral faktor gjelder elevtallet. Vurderingene som ble gjort, bygde på tilgjengelige fødselstall på daværende tidspunkt, og befolkningsfremskrivinger fra SSB. I ettertid viser det seg at tallene var vel pessimistiske. Man kan ikke direkte kritiseres for dette. Skolen fikk i første driftsår 25 flere elever enn antatt, og 33 flere i året etter, opplyste Wiik.

– Og her er ikke elevene ved Bleik tatt med? spurte Guri Bendiksen (Ap).

– Det stemmer, opplyste Wiik.

– Da var anslagene svært pessimistiske. Bleik Montessoriskole har cirka 50 elever, som ville kommet på toppen av de tallene du nevner, repliserte Guri Bendiksen.

Wiik fant det også påfallende at verken bosetting av flyktninger eller arbeidsinnvandring - og økt elevtall som følge av dette - ble hensyntatt.

– Det finner jeg noe spesielt, all den tid man på daværende tidspunkt hadde asylmottak her. Man kan man problematisere dette, men det ville nok ikke endret vedtaket, sa Wiik.

Demokratisk

Wiik mente prosessen omkring riving av Grønnskolen hadde vært demokratisk.

– Innspill fra eksterne er blitt hensyntatt, sa Wiik. Han viste til at Lill Randi Lunde Strand hadde fått møte to ganger i kommunestyret og en gang i formannskapet.

– Det eneste som kan sies å ha vært uheldig her, er at et brev fra HARAS, der det fremgikk at det kunne bli betydelig lavere strømkostnader enn det rådmannen antok, ikke ble fremlagt for politikerne. Det kunne tenkes å ha hatt en viss betydning i prosessen. Men engasjementet om å kjøpe bygget, er uinteressant. Det ble ikke fremsatt før etter at den endelige beslutninga om å rive var fattet.

– Politikerne valgte å lytte til Ungdomsrådet, som formelt representerer ungdommen. Rådet sa enstemmig ja til å videreføre klubbvirksomheten i Disco Ducks nåværende lokaler.

– Et brev fra rektor er interessant. Han skriver at skolen har en kapasitet på 350 elever. Dette må sees sammen med at skolen allerede året før hadde 377 elever. Så ser man at barnetallet øker - og normen på to kvadratmeter per elev tilsier at kapasiteten er sprengt. Samtidig er det først nå man for alvor skal begynne bosetting av flyktninger, påpekte Wiik.

Full enighet

Harald Pedersen (H) mente rapporten var god, noe det var full enighet om rundt bordet.

– Rapporten belyser alle sider av saken. Det er ikke noe kritikkverdig her. Jeg foreslår vi tar rapporten til etterretning, og legger saken død.

Inger Markussen (H) var enig.

– Jeg synes rapporten er interessant. Vi kan lære noe av dette. Nå kan det sies at vi var for pessimistiske. Men det er lett å si i ettertid. Det er veldig beklagelig at skolen er for liten. Men da vi behandlet saken, hadde vi den mest korrekte infoen som grunnlag, og vi får ta dette til etterretning.

Bjørg Nordgård (Frp) syntes også rapporten belyste saken godt.

– Men jeg synes det er underlig at man ikke hadde tatt med bleikselevene. For det var jo bestemt at de skulle flyttes til Andenes, sa hun.

Guri Bendiksen (Ap) slo fast at dette har vært en sak som har engasjert.

– Mange har ment at administrasjonen har gjort feil. Men denne granskinga viser at det ikke stemmer. Regelverket er fulgt. Saken viser også at engasjerte innbyggere må sette seg inn i politiske prosesser, for å kunne komme tidsnok inn i fremtidige saker.

– Ellers er det nok slik at man burde vært mindre pessimistisk, og ikke kuttet grupperommene, istemte Bendiksen.