Den tjue år gamle jenta ser ung, flott og sprek ut. Ingen skulle ved første øyekast tro at hun nesten hver morgen sleit seg opp av sengen.

Noen ganger for sliten og dårlig til å ta fatt på en ny dag. Før jul klarte hun ikke fullføre siste året av utdanningen hun hadde startet på i Bergen. Foreldrene hentet datteren hjem til Fornes.

– Jeg har kanskje mellom 20-30 prosent energi i forhold til hva jeg hadde før, sier Elisabeth Iversen, som bare var 13 år da hun ble smittet av harepest gjennom drikkevannet. Nå håper hun på en diagnose og oppfølgning som kan hjelpe henne å bli bedre.

– Det eneste jeg vil er få fullført utdannelse så jeg kan få oppnådd målene mine, sier Elisabeth.

Ingen diagnose

I Norge forekommer det mellom 0 og 10 tilfeller av harepest årlig. Noen ganger oppstår det små lokale epidemier. En slik epidemi rammet deler av Hinnøya i 2007. Elisabeth er bare en av de rammede som ikke er blitt helt frisk igjen.

– Det var som en kraftig influensa og jeg hovnet veldig opp i halsen, sier Elisabeth.

Hun gikk på flere antibiotikakurer og inn og ut av sykehuset i Harstad.

Problemet var bare at hun aldri ble bra.

– En overlege sa at det var en direkte følge av harepesten, men bortsett fra det har jeg ikke fått noe svar på hvorfor jeg ikke blir bedre, sier hun.

I dag sliter hun med vondt i kropp og ledd, mye hodepine og utmattelse.

På det verste ligger hun hele dagen. Skolegang blir vanskelig å gjennomføre.

– Jeg har ingen legeattest eller diagnose å vise til og da er det vanskelig å føle at folk tar deg seriøst når du ikke kommer på skolen, sier Elisabeth som føler at hun har fått lite oppfølging etter hun ble syk. Fastlegeordningen har ikke gitt henne den hjelpen hun trenger og det har vært mye utskiftning av legestaben.

– Hver gang jeg kommer dit føler jeg at jeg begynner på nytt med å fortelle hva som har skjedd og så må jeg avgi nye blodprøver, sier tjueåringen som ikke har tall på hvor mange blodprøver det har blitt de seneste årene. Ingen har gitt henne et svar.

– Så lenge det ikke er noe åpenbart og synlig som feiler meg, føler jeg at det er vanskelig å få hjelp av legene, sier hun.

Utrygt drikkevann

– Da jeg flyttet hit fra Sortland føltes det litt som å gå tilbake i tid, sier Margareth Iversen om det å komme et sted hvor du har vann i brønnen og pumpe for å få nok trykk.

Lenge kjempet innbyggerne på Hinnøysida om rent og sikkert drikkevann, men per i dag har de fortsatt gamle, utrygge løsninger. Samtlige husstander har brønner med bekk.

– Når bekken blir stor under vårsmeltinga kan det komme bakterier fra dyr inn i brønnen, sier Arne Leif Iversen.

Som mange andre føler han seg glemt av administrasjonen på Andenes.

– Det finnes egentlig ingen unnskyldning for at dette ikke er ordnet. Vi som alle andre vil jo ha en god og sikker løsning for drikkevannet vårt, sier Iversen.

Han og andre investerte i renseanlegg etter epidemien i 2007 og mange la nye rør og laget ny brønn.

– Noen god og permanent løsning er det ikke. Det vi ønsker oss er en sikker kilde slik at folk ikke blir syke igjen, sier Arne Leif.

Forventninger

– Det var tungt å se at hun datt mer og mer ned, sier mamma Margareth om datteren som før jul måtte flytte hjem igjen.

Pappa, Arne Leif forteller om ei ung jente som elsket å gå i fjellet og å være i aktivitet før hun ble rammet av harepest.

– Når jeg ikke har en diagnose, har jeg ingen rettigheter, sier Elisabeth.

For en stund tilbake fikk Margareth Iversen nok av å se datteren sin helt kraftløs og utmattet.

– Jeg ble med henne til legen og krevde at noe måtte skje, sier Margareth.

Nå har Elisabeth vært i Tromsø og tatt nye tester. Håpet er å få et svar på hva som er galt.

– Det er klart jeg bygger opp forventinger når det blir tatt nye prøver, og jeg blir alltid skuffet når de ikke finner ut noe, sier jenta som gjennom de syv seneste årene har lurt på hva som gjør at hun ikke blir frisk igjen.

Andøyposten forsøkte fredag å få en kommentar fra rådmann Kirsten Lehne Pedersen uten å lykkes med det.