Den 24 år gamle studenten fra Sandnes skal skrive mastergrad i naturgeografi på Universitetet i Bergen, og i den forbindelse har hun henvendt seg til bøfjerdinger.
Innsamling av sedimenter
På hjemmesiden til Bø kommune i sosiale medier, forklarer Prestgård om masterprosjektet:
– Masterprosjektet mitt skal handle om klimaendringer, ekstremvær og stormer langs kysten av Langøya. Jeg skal studere hvordan stormaktiviteten har variert i frekvens, i tillegg til intensitet fra siste istid og frem til i dag, sier hun.
I sommer er planen er å arbeide om lag to uker i felt i starten av august ved Fjærvollsanden. Der skal hun gjøre oppgaver som geologisk kartlegging, innsamling av sediment-prøver og mer.
– I tillegg er jeg veldig interessert i få vite mer om historie og landskapsutvikling i Fjærvoll. Som for eksempel tidspunkt på utbygging av gårder, veier, utvikling i landbruksaktiviteten, dagbøker/bygdebøker/meteorologiske data, gamle bilder og så videre, sier hun.
– Utrolig snille og hjelpsomme
I forbindelse med feltarbeidet, har studenten vært på utkikk etter et sted i nærheten av Fjærvoll for å overnatte.
Prestgård opplyser at hun ikke trenger høy standard, og betaler selvfølgelig leie selv om budsjettet ikke er så alt for stort, til tross for litt støtte fra UiB. På Facebooksiden til Bø opplyser hun at hun gjerne hjelper til med hagearbeid, hundepass, husarbeid eller liknende i gjengjeld. Og responsen har ikke latt vente på seg.
Det strømmet inn med forslag og tilbud fra bøfjerdinger om husvære for studenten, som takker bøfjerdingene:
– Tusen takk for stor respons og masse gode tips. Så mange snille og hjelpsomme folk på en og samme plass skal man lete lenge etter!
– Jeg fikk så mange tilbud jeg ble helt overvelda over hvor hjelpsomme folk er, sier Prestgård.
Langøya ideelt plassert
Det er litt ulike grunner til at Langøya er valgt til sted for feltarbeidet.
– Rent vitenskapelig er det på grunn av at det ligger veldig ideelt plassert for å få et godt signal fra de stormmønstrene som er i Nord-atlanteren med vestavind som kommer inn med den nordatlantiske havstrømmen, sier Ingvild Prestgård, som har stor sans for distriktet.
– Det er også et veldig fint område og jeg har vært en del på ferie i Nord-Norge de siste somrene. Og når veilederen min foreslo at Vesterålen og Langøya kunne være et potensielt godt område å jobbe, var jeg veldig positivt til det, sier Prestgård.
– Jeg gleder meg veldig og det blir spennende å se hva jeg finner. Veilederen min gjennomførte selv feltarbeidet til sin doktorgradsavhandling både på Langøya og i Nykvåg, i tillegg til at han hadde han et annet prosjekt en plass på Andøya. Vi håper at resultatene jeg får på masterprosjektet mitt vil utfylle litt av det han har funnet, sier hun.
Indeks på stormaktiviteten
Sedimenter som sand kan og,«sladre» om hvordan været har vært i tidligere tider. Ingvild kommer til å bruke høsten på å samle inn prøver.
– Jeg kommer til å ha med masse utstyr ut til det lille tjernet som ligger utenfor Fjærvoll. Vi bruker noen store rør som vi skal bore om lag tre meter ned i sedimentene som ligger på bunnen der, sier hun.
Disse prøvene skal deretter analyseres i lab i løpet av høsten.
– Det som er tanken er at siden vi har en sandstrand som ligger slik til som den gjør rett ut i havgapet mot vest, så ser man for seg at når det er skikkelige stormer, blir sanden transportert med vinden inn i landet som gjør det mulig å finne sekvenser med sand fra stranda lagvis i de sedimentene som vi finner i bunnen av tjernet som ligger der, sier hun.
– Det vil brukes som en indeks på hvordan stormaktiviteten har variert i området, sier hun.
Større globalt sirkulasjonsmønster
– Det blir interessant å se om det er typiske gjentakelsesintervaller, perioder som virker som de er mer stormfulle enn andre, hvor lang tid det tar mellom disse og om det stemmer med andre prosjekter som er gjort, og om det er et overordna mønster, sier hun.
– Det er gjort en del studier i blant annet Skottland, Spania og Danmark. Ved å sammenligne kan vi se om det kan være et større globalt sirkulasjonsmønster, om der er enkelte perioder som er mer stormfulle enn andre, sier hun.
Storm og ekstremvær er fascinerende, både som fenomen og studie.
– Og så er det veldig spennende nå når vi har en temperaturøkning å prøve å finne ut hvordan det vil påvirke stormaktiviteten. Det er flere modelleringer som viser at vi kan forvente oss at det blir mer stormer hvis gjennomsnittstemperaturen øker, sier hun.
Været kan rett og slett bli villere i fremtiden.
Storm og tidevannsvariasjoner
Underveis i feltarbeidet skal det tas to store kjerneprøver, og landskapet skal tolkes.
– Det er mest sannsynlig at vi borer ned ved tjernet og myra som ligger i nærheten. I tillegg til det er det å finne sediment og prøver fra ulike områder det man tror de sedimentene kan finnes og kommer fra, kildeprøver, sier hun.
Området skal også kartlegges med tanke på hvilke slags løsmasser som finnes der.
– Og så skal vi se se om det er andre aktive prosesser i nærheten som kan påvirke det avsetningsmiljøet som man har i området. Det som er interessant med tanke på strandsonen er hvordan den har variert, om vi finner gamle strandvoller og om der er noen tegn til hvor høyt vannet har stått tidligere. I tillegg blir det spennende å se hvor lang inn det kommer med storm og tidevannsvariasjoner, sier Prestgård.