Tror forklaringene stemmer

– Det tok oss få minutter å finne ut at Bushro Jama hadde forklart seg riktig, sier hennes advokat.
Hadsel

– Det er liten grunn til å tro at forklaringene til Bushro Jama ikke stemmer, mener advokaten hennes.

Daniel Riibe hos advokatfirmaet Wold på Sortland har tatt på seg jobben med å forsvare interessene til Bushro Jama og familien hennes, i saken hvor Jama har fått beskjed fra UDI om at hennes oppholdstillatelse i Norge er trukket.

– Tillatelsen gis uten tidsbegrensning og danner grunnlag for familieinnvandring. Den gir et utvidet vern mot bortvisning og utvisning, heter det på UNEs nettsider. Det er seks år siden Bushro Jama fikk sin oppholdstillatelse i Norge. Siden det har hun fått familiegjenforening med sin mann, som også har integrert seg i Norge blant annet gjennom jobb, og hun har født to barn. På denne tiden har hun i tillegg rukket å ta ungdomsskolen på to år, og ta tre års videregående utdanning.

– Feil hos myndighetene

– Myndighetene har en rekke momenter som de ønsker besvart fra min klient. Svarene bruker man for å begrunne hvorfor oppholdstillatelsen trekkes tilbake, forklarer advokat Riibe.

Han sier Jama har imøtegått og motbevist en del momenter UDI mener støtter sin oppfatning.

– UDI har kommet med nye beskyldninger og anklager mot utlendingen og hennes familie. En slik mistenkeliggjøring er en stor belastning for familien.

– Jeg opplever at det aller meste av det myndighetene stiller seg spørrende til har en god forklaring. For meg er svarene hun gir logiske, og historien hennes henger sammen. Det er ingen tvil om at hennes folk i Somalia bor spredt, og at de har måttet flytte mye rundt. Myndighetenes etterforskning baserer seg delvis på opplysninger hentet på Facebook, og mitt inntrykk er at anklagene blir vage og omtrentlige. Det tok oss eksempelvis bare noen minutter å avdekke at norske myndigheters påstand om at hun skal ha oppholdt seg i et område i Somalia ikke stemte. Vi kunne dokumentere at Bushro Jama hadde vært på skole i Norge på gjeldende tidspunkt, sier Riibe.

Skjevt styrkeforhold

– Vi skal ha et møte med henne og avdekke om hun vil klage på vedtaket som er gjort. Det går jeg ut fra at hun vil. Så langt strekker det offentliges ansvar for å yte advokatbistand. Etter dette må familien vurdere om de skal ta saken videre, og da må andre enn myndighetene ta regningen. Det som bekymrer meg er at myndighetene har et langt større apparat enn oss til å jobbe med denne saken. Vi har imidlertid hatt flere tilsvarende saker, og i noen slike saker får man en dårlig magefølelse. Det gjør jeg ikke når det gjelder Bushro. Hun har gode forklaringer på alt det spørres om, og ikke noe tyder på at hun ikke snakker sant. Vi skulle gjerne kunne bruke enda mer tid, og dermed fått jevnet ut styrkeforholdet i forhold til myndighetene, sier Riibe.

Barns hensyn tyngst

– Familien har fått to barn mens de har hatt oppholdstillatelse. Hvor mye teller det for myndighetene?

– Hensynet til barna skal være et grunnleggende hensyn, ikke nødvendigvis tyngre enn innvandringsregulerende hensyn generelt. Men det mener man det er i denne saken, også dersom det skulle være slik at det hadde vært gitt uriktige opplysninger. I dette tilfellet har ungene absolutt ingen tilknytning til Somalia. Når det gjelder forvaltningen er det forståelige grunner som tilsier at man må ha strenge regler, slik at man ikke skal kunne lyve seg til opphold. Men min klient sier altså at hun har sagt sannheten hele veien, og det finner jeg ingen grunn til å tvile på, sier Riibe.

– Når det gjelder styrkeforholdet, så skulle det ønskes at UDI hadde brukt like mye ressurser på å lete etter informasjon som støtter Jamas forklaring. Selv om hun selv har en plikt til å oppklare saken, bør UDI være mer objektiv når slike undersøkelser gjennomføres, avslutter han.